«Maria» fra Drageid har spilt for 70.000

De når trolig langt over 100.000 før det hele er over i mars. I hovedrollen, Lena Kristin Ellingsen (39) fra Drageid i Saltdal.

Hun står på scenen sammen med kjente skuespillere og sangere som Håvard Bakke, Nils Vogt, Ingar Helge Gimle, Solveig
Kringlebotn og Marianne Krogness.

- Disse hadde jeg et forhold til gjennom tv-skjermen da jeg var yngre. Til tross for det, er det ikke så rart å stå i lag med dem på scenen. Jeg blir sjelden «starstruck». Vi ha det veldig gøy sammen på scenen, og jeg ser veldig opp til dem og blir inspirert, sier Lena Kristin Ellingsen.

- Selv om rollene er forskjellige, er ikke selve jobben så forskjellig, men jeg er nødt til å skru opp spilleenergien når jeg står på en stor scene.

Hun har lang erfaring fra store
forestillinger. «Rockeulven» på National-
theatret er bare ett eksempel.

Hun hadde ikke trodd at vi skulle fylle salen hver eneste kveld så lenge, at det skulle bli en så stor suksess.

- Det ekstraordinære med denne produksjonen er at vi har vært på scenen fra første prøvedag, vi har hatt scenografi og repetitør fra første prøvedag. Dermed glir maskineriet mye lettere. Det er så mye enklere når det tekniske er på plass tidlig. Det har gjort oss tryggere, sier den erfarne skuespilleren.

- Med flere publikummere blir det større trøkk fra salen. Det treffer flere. Forestillingen treffer på flere plan. Historien griper og berører og folk blir rørt av musikken. Det er også mye humor og komiske elementer.

Hun har sett filmen «Sound of Music» mange ganger i sin barndom, men ikke etter at hun fikk rollen. Hun ønsker ikke å kopiere, men heller lage sin egen versjon.

- Det vet jeg ikke, men denne rollen er mye morsommere å gjøre enn jeg hadde trodd. Egentlig er jeg en som fort kan gå lei og har lyst å begynne på nye ting, men her stortrives jeg etter over 50-60 forestillinger.

- Du gikk musikallinja på Bårdar. Er dette den perfekte rolle for deg?

- Det er vanskelig for meg å spekulere i. Jeg er ansatt på Nationaltheatret. Jeg kommer til å fortsette med musikk, teater, film og tv. Jeg ser ikke på dette som et springbrett. Jeg har vært skuespiller i 15 år, og vil tro at summen av alt jeg har gjort, inkludert dette, danner grunnlaget for «jobbsøknadene» videre.

- Kan dette åpne for flere slike større roller?

- Det er utfordrende. Nå har vi én barnevakt som hjelper oss. Tidligere har vi sjonglert med flere. Det kan være krevende når vi begge arbeider samtidig. Nå prøver vi så godt det lar seg gjøre å jobbe på forskjellig tidspunkt, sier Lena

- Hvordan er det å kombinere dette med å ha storfamilie?

- Jeg tenker ikke så mye på det. Bildene er av min karakter Maria Rainer, og hun er ikke en del av min hverdag utenom jobb.

Sammen med Trond Fausa Aurvåg har tre barn, gutt på seks, jente på tre og en gutt på 15 måneder.

- Hvordan er det å se stor plakater av seg selv ut mot offentligheten?

- Hvordan er det å være kjendis på foreldremøter i barnehagen?

- Føler meg ikke som en kjendis der, så det vet jeg ikke, men jeg kan bli stoppet på gaten av og til. En og annen selfie kan det bli. Da gjerne med folk som takker for forestillingen. Det er godt å høre at man har vært med på noe som berører folk og har gitt dem en god opplevelse.

- Mange flytter nordover når de får barn fordi de mener det er bedre å vokse opp i et mindre samfunn enn Oslo?

- Tvert imot, i vårt nabolag kjenner vi mange, barna er med hverandre hjem. Vi har faktisk et slags grendemiljø akkurat som på Drageid der jeg vokste opp.Jeg kunne ikke vært heldigere sånn sett, men det er klart ungene savner besteforeldrene og jeg hele familien min. Det skal bli godt å komme hjem til mamma og pappa i jula.

- Det er en fordel med familie i nærheten når barna vokser opp og man har en travel jobb. Men nå har ikke jeg en jobb som gjør at jeg kan flytte nordover.

Hun føler ikke at Oslo er forferdelig for barna.

- Du snakker utpreget saltdalsdialekt. Er det viktig for deg?

- Ja, min dialekt har alltid vært viktig og en stor del av identiteten min. Samtidig er det blitt mer stuerent å snakke egen dialekt. Det er ikke lenger så viktig for teatre og filmprodusenter at man snakker østlandsk.
Jeg liker godt snakke en annen dialekt hvis det trenges for å gi en karakter andre nyanser, men jeg synes ofte det blir mer autentisk når man slipper et sånt filter.

STIG BJØRNAR KARLSEN