- Mange stoler står tomme til jul

Det er ikke så mange dager igjen før juleroen senker seg i de tusen hjem. Dette er en kveld og ei tid mange av oss ser fram til med glede. Vi ser fram til kvalitetstid sammen med familien, til julefilmer og julegodt. Noen gleder seg til sårt tiltrengte feriedager, og andre igjen gleder seg kanskje til en skitur i marka om snøen holder seg.

Jula kan også være en kilde til bekymring, spesielt når prisene på alt er så høye som de er nå. Jeg merker det veldig godt at økonomien ikke strekker til slik den har gjort tidligere, og det har gjort det ekstra utfordrende å handle inn julegaver i år. Det blir nok heller ingen overflod av mat og julegodt, i det minste ikke slik det har vært tidligere. Men det skal jeg nok overleve, det finnes mange ting som er verre. Tross alt er jeg heldig stilt, som både har tak over hodet og klarer å betale regningene mine.

Det som derimot føles enda tyngre å bære enn økonomiske bekymringer, er at en stol vil stå tom hos vår familie denne jula. En stol som ikke sto tom i fjor. Jeg ønsker ikke å ta fra noen julestemning, eller høste medlidenhet. Men jeg ønsker å reflektere litt over året som vi er i ferd med å skrive inn i minneboka.

2022 ble et år der veldig mange mistet sine kjære i trafikkulykker. Faktisk har hele 111 personer mistet livet i trafikken så langt i år. Blant dem var min bestefar. Han var på vei til oss på besøk. Ei seng sto ferdig oppredd, bordet var dekket og maten var klar til å settes på. Alt sto klart og ventet på han som aldri kom fram. All latter, historier, klemmer og gjensynsglede, ble det aldri noe av.

Istedenfor kom lammende følelser av sjokk og dyp sorg på besøk. Sorgen er en gjest som ikke kjenner sin besøkelsestid. Den tar bolig i kroppen, og selv om man ikke kjenner på den hele tiden så er den der likevel. Sorgen er nemlig ikke kjent for å ta hatten sin og gå selv om vertskapet hinter om at det er på tide. Og nå når jula nærmer seg, kjennes disse følelsene ekstra rå og sårbare.

Vi må leve videre, og vi må gå jula i møte uten han. Slik som så mange andre familier må.

I år står hele 111 stoler tomme på julaften rundt i de tusen hjem. På alle disse stolene skulle det ha sittet mennesker som dessverre har mistet livet i trafikkulykker hittil i år. Alle disse er personer som har betydd mye for mange. Jeg kan love deg at det merkes godt at de ikke er her mer.

Majoriteten av de som ble drept i trafikken i år var bilister, men hele 21 av dem var MC-førere. Sistnevnte er faktisk hele 50 prosent økning fra fjoråret. Vi er i skrivende stund på stø kurs mot det verste året for trafikkdrepte siden 2016. Det er skremmende, og enda mer skremmende er det at 9.900 personer så langt i år har blitt stanset og anmeldt for ruspåvirket kjøring her til lands. - Dette utgjør 27 personer hver eneste dag og er totalt nesten 1.900 flere enn på samme tidspunkt i fjor. De harde tallene er skremmende, men vi har dessverre grunn til å tro at realiteten er enda verre, opplyser Trygg Trafikk.

Det sier nesten seg selv at majoriteten dessverre ikke blir stanset. Disse tallene kjennes overveldende. Og det er ikke bare tall og grafer. Bak tallene er noens familie, venner, kollegaer og nærmeste. Dette er verdifulle menneskeliv som vi alle burde reflektere litt ekstra over, nå når julen nærmer seg. Julen handler tross alt om samhold og kjærlighet, og i trafikken er vi alle veldig sårbare.

Mitt ønske for det nye året er derfor at vi alle forsøker å ferdes mer forsiktig i trafikken. Jeg håper nemlig at det ikke står like mange tomme stoler når jula skal feires i 2023.

Prisene er høyere, og noen har mye og andre har mindre å rutte med. Det får vi ikke gjort så mye med. På dette punktet vil det alltid være store forskjeller blant folk. Men på ett punkt er vi alle like – ingen av oss har noen å miste, og absolutt ingen av oss ønsker en tom stol rundt kjøkkenbordet.