Mange gruer seg til nyttårsfeiring

Dette forteller veterinær Linda Bakken Bøe hos Dyrlegene Bodø.

- Eiere med hunder de vet er engstelige eller som de mistenker kan bli engstelige, pleier å være ute i god tid med å forberede seg til nyttårsaftenen. Man skal helst begynne å jobbe med dette flere uker i forveien, sier Linda.

Dyrlegene i Bodø tilbyr konsultasjoner for å hjelpe hundeeiere i forkant av nyttår, og det er stadig flere dyreeiere som velger å benytte seg av dette.

- I verste fall kan man gi et angstdempende middel til dyret, men det er mye annet man kan gjøre før man går til det skritt, mener Linda.

Ikke bare hunder

Det er ikke bare hunder som kan bli livredde av fyrverkeri. Også katter, hester og andre dyr bør holdes innendørs i god tid før det smeller.

- Hold alle dyr inne. Det er beroligende å være sammen med trygge venner, enten det er to eller firbente. Hester i stallen vil som oftest være roligere når de er flere i lag. En hund vil kanskje søke tett inntil eieren, mens katter gjerne vil søke tilflukt under for eksempel en sofa.

Veterinærens anbefaling er at dyrene må få lov til dette, og at eier må forholde seg så rolig som mulig.

Hvis man overhodet ikke har tenkt på problemstillingen med nyttårsfyrverkeri og redde dyr før før, hva er da ditt beste råd å gi?

- Det enkleste er ofte bare å fjerne dyret fra situasjonen. Mange vet jo ikke at de har et problem før problemet er et faktum. Den audiovisuelle opplevelsen av fyrverkeri kombinert med feststemte folk gjør dyr usikre, sier Linda.

Hun har hørt skrekkhistorier om folk som tar med hunden sin ut for å feire ved midnatt, og dette fraråder hun på det sterkeste.

- Dyr som blir skremt kan stikke av, og jeg har hørt om hunder som aldri har kommet til rette igjen, forteller Linda. Hun påpeker også at dersom et dyr på flukt havner i trafikken er ikke bare dyret en fare for seg selv, men også for andre.

Linda er ikke noe stor fan av fyrverkeritradisjonen.

- Ville dyr og fugler blir kjempeskremt av dette. Privat oppskyting strekker seg tross alt over mange timer. Brannfaren, økonomien i det hele og miljøperspektivet er gode argumenter mot privat oppskyting av fyrverkeri, og kanskje er det på tide å ta et oppgjør med hele tradisjonen, mener hun.

Dra til fjells

- Mange dyreeiere innlosjerer dyrene sine på kennel utenbys for at de skal bli mindre engstelige. Blant annet vet jeg at kennelen i Sulis tidligere har tatt i mot skuddredde nyttårsgjester, sier Linda.

skuddredd

Den finske lapphunden Lucky (7) bor i Sulis sammen med eierne Linn Synnøve Normann Godtfredsen og Espen Johansen.

- Lucky er kemperedd for de høye lydene. Vi holder han innendørs, oss selv tilgjengelig, og så vanker det mange ekstra godbiter, sier Espen.

Dyrlegene Bodø har laget en egen artikkel med tips til hundeeiere:

#Redd hund på nyttårsaften? Her er råd og tips:

Ca 50% av alle hunder regnes som lydsensitive. Jo nærmere nyttårsaften man er født, jo mindre sensitiv er man gjerne. 30% regnes for å ha konkret angst for fyrverkerier. Det er høy arvbarhet på denne type atferd, men miljø selvsagt også viktig. Forebygging er mye mindre tidkrevende enn avlæring. Undersøk derfor alltid om foreldrene er trygge og stabile før du skaffer deg en valp. Ikke fest umiddelbar tillit til opplevelser som sies å ha fremkalt slik atferd hos nære slektninger.

Disponerende faktorer er:

andre atferdsproblemer
separasjonsangst
oppmerksomhetssøkende atferd
redsel for andre sterke lyder
enkelte raser/linjer
eksponering direkte
Begrepsforståelse

Frykt: en normal respons som beskytter oss mot farer. Den læres fort, og er normalt i mild form. Det forventes habituering; gradvis tilvenning, og tolerering over tid.

Angst: Forventning av en trussel. Da er det lett for hunden å begynne å respondere med angst også på andre faktorer den assosierer med trusselen; selskap, alkohol, røyk, natt, lukter, mm., som gjør at man bruker mye tid på å føle angst, uten at situasjonen man har frykt for har oppstått enda.

Fobiske responser er intense, sterke uansett styrken på stimulus, langvarige, og hemmer naturlig atferd.

Panikk: Hunden vil for en hver pris forsøke å komme seg unna, og kan skade seg selv, andre, og inventar. Rent teknisk skyldes den at nor-adrenalin aktiverer det autonome nervesystemet, og dette er kjent som fight- or flightreaksjonen; sloss eller kom deg unna! Men det er ikke en respons tilpasset de man ikke kan sloss mot, eller situasjoner man ikke er fri til å rømme fra. Slik er det med nyttårsaften; hunden er fanget i det så lenge det varer.

Vi ser:

unngåelse
aggressjon
anorexi (tapt apetitt)
oppkast
diare
sirkling
repetisjoner
skjelving
selvskading
slikkegranulomer
Hvorfor reagerer noen med angst, og til og med panikk?

Neurotransmittorer og hjerneaktivitet i amygdala/hippocampus starter angstatferd lettere hos enkelte individer. Man snakker gjerne om genetisk disposisjon, manglende erfaring tidlig i livet, tillært atferd på grunn av en traume i livet, mislykkede behandlinger (flooding), og hypothyroidisme (moderat lavt stoffskifte- kan testes). Det er helt sikkert mange andre faktorer det har vært forsket på.

Alle raser, kjønn og aldre kan rammes. Noen linjer/raser ansees som mindre disponerte. Gjeterhunder er ofte mer utsatt. Det er vanlig at det starter ved ca 2 års alder og opp.

Er hunden stresset? Se etter:

Rastløse/brå bevegelser. Vanskeligheter med å gjennomføre en atferdssekvens (flere handlinger som henger sammen på rad i logisk rekkefølge). Oppmerksomhetssvikt.
Lav hale/skjelving
Store pupiller og økt puls
Dempende signaler
spontan urinering
Sirkelgang
Tapt matlyst
Ødeleggende atferd
Vokalisering
Funksjonen til stressreaksjonene i kroppen er å utvide hundens oppmerksomhet, slik at den er klar til å reagere på en fare.

Det er ikke alle ganger tegnene er like tydelige. Det eier ofte ikke ser kan være:

tilbaketrekking
gjemme seg,
sikling
stivhet
vidåpne øyne
hale innunder magen
skille rolig hund fra en som er apatisk? Har den rolige hunden vid åpne øyne, skjelvinger, er det mulig å gi kommandoer?

Lengre tid med kronisk stress kan gi vekttap.

Forebygging

– Tidlig lydtrening, gjerne fra den dagen den kommer i hus. Ikke ta pauser i kritiske faser av utviklingen. Start med lite lyd, og øk gradvis på. Forsøk å gjenskape inntykket best mulig.

Feromoner er lurt å forsøke. Et mildt tiltak, men veldig fint for mange.
Thundershirt; en konstant, god klem hjelper mange!
iHarmoni
Calm diet
Aldri reis fra et urolig kjærledyr. Vær alltid rolig selv . Et blikk fra en eier gir frigjøring av et velværehormon som hjelper når man er usikker.
Hold dyret inne. Det er bedre med et uhell inne, en plutselig opplevet frykt ute
Har du et sted å reise, hytte etc?
Det finnes hørselvern for hund (muff mutt el.l), men disse må tilvennes.
Trene ved en skytebane? Veldig forskjellig setting. Trenger ikke være overførbart.
Skjerming på nyttårsaften

Senest to uker før setter du inn Adaptil i rommet hunden skal hvile/slappe av i/setter i gang med Calm diet, iHarmoni etc.

Selve nyttårsaften:

Mosjoner hunden godt dagen før, og tidlig samme dag. Legg inn mental trening (søk/lydighet). Akkumulert energi øker energien, og dermed reaksjonsstyrken.
Gi mat, så den er god og mett. Mat som kan hjelpe; tryptofan (mye i pasta, ris og kalkun).
Lag en hule eller kosekrok, gjerne i en lyd- og lystett kjeller. Ha fullt lys på inne, og trekk for gardinene. Gi noe godt som tar tid, eks tyggebein. Ha på musikk, gjerne med rytme og trommer.
Vær sammen med hunden for å gi den støtte og trygghet, men ikke overdramatiser eller trøst hunden. Ikke kjeft på en redd hund. Straff bekrefter at den rett i å være redd. Trøst forsterker redsel. Rolige strøk på hundens bryst virker beroligende. Ignorer en hver fryktatferd som oppstår uten at det smeller, men la hunden få lov til å søke til deg. Et blikk fra eieren gir frigjøring av et velværehormon, som hjelper når man er usikker.
Gå ikke til og fra vinduet for å se hva som skjer. Unngå annen uvanlig atferd. Unngå festen.
– Finn gjerne annen, trygg vennehund

Behandling med hjelpestoffer

Ta kontakt med veterinær/atferdsterapeut tidlig om du vet du trenger hjelp. Veterinæren har som regel begrenset utdannelse innen atferdsterapi, men jobber oftest på lag med en terapeut. I distriktet vårt er Rita Angler lisensert atferdsterapeut (Salten Hund i Saltdal). Ved et slikt samspill vil det oftest bli satt i gang avslappningsøvelser, systematisk desensitivisering, motbetingning, Adaptil, kosttilskudd, og/eller reseptpliktige legemidler. Om medisinering må til må den prøves ut på forhånd, da feil preparat eller dose for din hund kan gi eksitasjon (motsatt effekt). I praksis tyr vi dessverre alt for ofte til nødtiltak like før den store dagen.

Kosttilskudd og dietter

Man tenker ikke så mye på at det man spiser påvirker humøret. At kostholdet vårt påvirker hvem vi er er basen for iHarmoni/nevromodulerende dietter, som hjemmelaget mat eller Royal Canin Calm Diet/Hills Urinary Stress (katt). Slike næringsstoffer er ikke sløvende, men bidrar til daglig til normal svingning mellom søvn og våken fase. De har ingen uønskede effekter, og er ikke vanedannende. Men de virker nedroende. Peptider er små, korte deler av proteiner, og enkelte av dem er naturlig biologisk aktive. Eksempelvis ser vi dette hos speddyr og spedbarn som får morsmelk, der deler av peptidet som spaltes av melkeproteinene tas opp intakt, og regulerer aktiviteten i hjernen og hvordan den reagerer på stress. Eksempler der man bruker dette:

iHarmoni: Kosttilskudd fra LifeLine. Tryptofanbasert

Anxitane: kosttilskudd til hund og katt fra Virbac. L-theanin er virkestoffet her.

Hjemmelaget diett, et eksempel (Tryptofandiett, middels hund): 1 ss cottage cheese + 1 mg/kg vitamin B6 (pyridoxin) til hvert måltid. Etter 2-3 timer gir man en loffskive eller tilsvarende mengde raske karbohydrater.

Calm Diet: inneholder hydrolyzed melkeprotein og tryptophan, en aminosyre involvert i balanseringen av serotoninmetabolismen. Kan brukes til hunder opp til 15 kilo. Trenger 14 dager før man får effekt.

Vet vi om de virker? Vi får god tilbakemelding fra mange, og det er ingen negative effekter av å forsøke. Det er fint om man forsøker flere milde modulatorer på en gang.

Medikamenter

Benzodiazepiner:

Valium/Xanor: akutt medisinering mot angst/lydfobier. Påvirker kortidsminnet. Kan føre til lavere hemming av agressjon. Må testes før bruk i reell situasjon. Doseres til hver enkelt situasjon i konvolutt fra klinikken. Er på narkotikalisten, så all utlevering leveres registreres på navnet til eier. Begge kan etterfylles etter 4-6 timer, oftest med halv dose av opprinnelig. Terapeutisk effekt etter 1-2 timer.

Sileo: Hemmer utskillelsen av noradrenalin fra noradrenerge nevroner, blokkerer refleksene som utløser frykt og motvirker opphisselse. Også serotoninerg nevrotransmisjon reduseres og gir effektiv lindring av akutt lydrelatert engstelse og redsel hos hund. Gel som påføres tannkjøttet i mengde etter vekt på hunden. Full effekt etter 35 minutter. Gis straks hunden visker engstelse, og kan etterdoseres etter 2 timer. I alt 5 doser kan gis på en kveld.

TCA (trisykliske antidepressiva):

Clomicalm: Lisensert for hund mot angst Virker også på OCD. Kan føre på lavere grad av hemning for aggressjon. Mild sedasjon er vanlig de første dagene. Terapeutisk effekt etter 3-4 uker.

SSRI (selektiv serotonin reopptaks inhibitor): også effekt etter 3-4 uker. Brukes oftest om den registrerte TCA er uten tilstrekkelig effekt, eller om vurderingen rundt hunden av atferdsterapeut tilsier det. Eksempler er:

Fontex: ikke registrert til hund.

Zooloft: (som Fontex litt mindre hemming av aggresjon)

Ikke bruk acepromazin (Calmivet). Dyret kan ikke respondere fysisk, men føler påvirkningen psykisk. Antakelig vil den bli betydelig mer redd enn om man ikke hadde brukt noe. Den er nå avregisertert i Norge, men noen veterinærer bestiller den inn fra utlandet.

Prognose:

Veldig avhengig av eiers innsats. Alt for mange slutter å trene/møte til atferdskonsultasjonen. Et minimum av 60 dager er nødvendig uansett.

Hilsen Linda Bakken Bøe, Elisabeth Bryhn, og Karina Arhaug