Magisk, Kari

FAUSKE: – Det er på dagen ti år siden jeg var her sist – i kinoen. Kor har dåkker vært, sa Kari Bremnes til de rundt 700 som møtte opp på nedre torg onsdag kveld.

Det bør ikke bli like lenge til neste gang. Man kan i alle fall håpe – for makan til konsertopplevelse hun ga folk.

Én ting er lyden, som trolig aldri har vært finere på en utekonsert på Fauske. Delikat, klar og fyldig. Rutinert lokale musiker sa de aldri hadde hørt maken. Det er det lett å være enig.

Og så er det bandet da. Musikere, med gitarist Børge Petersen Øverleir i spissen, som hører til på en hylle dit få rekker opp. Og hun gir dem rom til å skinne, alle som én.

Likevel må man nesten vært så uforskammet å kalle dem et backingband.

For Kari Bremnes var en ukronet dronning på Fauske.

Dama oser autoritet, stil og klasse.
Noen ganger minner hun i framtoning om Claire Underwood fra House of Cards (og det er et kompliment, hvis noen skulle være i tvil), men med en sangstemme som kan framkalle alt man har av følelser og stemninger.

Den er varsom og innsmygende, leken og sterk. Man smiler, tramper takt, fryser på ryggen og har gåsehud. Alt etter hva hun velger å gi oss.

Og hun treffer nådeløst.

Når Norges kanskje beste kvinnelige artist etter hvert har fått seg en bunnsolid bunke med låter å sette sammen en konsert fra, så må det blir bra. Hun debuterte på plate i 1980 og siden da har hun gitt ut 15 album selv og like mange sammen med andre.

Midt i konserten truet regnet med å spolere litt av kosen, men Kari og bandet bare dro på litt ekstra og regnet stoppet.

Mellom låtene forteller hun historier og anekdoter – eller hun viser seg oppdatert og forteller muntert hva hun har lært av å lese Saltenposten. Det viste seg for øvrig å være det at det går en bjørn løs, og at kumlokk kan komme ut av stilling.

Og hun takket arrangøren for å være så rause at de ga henne utsikt til både publikum og havet.

Så er det låtene da. Historiene.

Kari er, som andre ved navn Bremnes, en praktfull historieformidler – uansett tematikk.
Låtene går fra de alvorlige, de triste, og de dramatiske til glad-popen i «Fantastisk allerede».

Mektigst av alle onsdag var kanskje Munch-tolkningen «Skrik», med Børge Petersen Øverleir-gitarsolo så hårene reiste seg.
Og det er vanskelig å ikke elske det oversetter Håvard Rem og ikke minst Kari selv gjør med Leonard Cohen sin «Everybody Knows», på norsk «Alle vet jo det».
Herlighet for en kveld. For en lyd, for et band og for en artist.

Kari Bremnes er det ypperste vi har av kvinnelige artister her til lands.
- Som en litt stillfaren Anne Grete Preus, mente noen. Det er et godt bilde.

Men man trenger ikke sammenligne Kari Bremnes med noen. Det blir fort urettferdig for begge parter.

Onsdagskvelden på Fauske var tilnærmet perfekt. Det er fristende å ønske et ironisk «lykke til» til resten av musikerne og bandene som fyller programmet i Fauskedagan.

For dette var det klasse over.

Og det før Fauskedagan i det hele tatt har rukket å ha offisiell åpning.

– Kor fantastisk at dåkker kom. Denne kvelden blir æ å huske, avsluttet Kari Bremnes.

Det er hun ikke alene om...

Ikke er det rart heller.

For det var rett og slett strålende!