Luksushotell for ferierende hunder

Etter mangfoldige timer med egeninnsats, åpnet de endelig dørene til Høgtinden Kennel og hundehotell i mai 2019. Nå har brødrene drevet kennelen i to år allerede.

Lars Ola og Jon Andre rydder bort støvsugeren akkurat idet jeg ankommer tunet.

- Det blir jo litt sand på gulvene av gjørmete hundepoter, sier Lars Ola og ler.

Kennelen er bygd på samme grunnmur som det en gang sto en fjøs. Nå er det lite som minner om det som en gang var.

Jeg ergrer meg litt over at jeg ikke tok av meg skoene da jeg kom inn døren. Det føler jeg på at jeg burde ha gjort. Her er det nemlig så hjemmekoselig at det kjennes som å komme hjem i noens stue. Idet jeg setter meg ned i den behagelige skinnsofaen svarer Lars Ola på spørsmålet mitt før jeg rekker å stille det;

- Hos oss får hundene lov til å være i sofaen.

Her på luksushotellet for hunder, er nemlig slike ting lov.

- Vi har hatt hunder her som har vært litt urolige i starten, og da har det hjulpet å ha de her i oppholdsrommet sammen med oss og gi dem litt ekstra kos og oppmerksomhet, legger han til.

Brødrene forklarer at det er viktig for dem at hundene trives under oppholdet på kennelen. Visjonen deres er at Høgtinden skal være et feriested der hundene kan føle seg trygg og få masse frisk luft og aktivitet.

Kennelen består av et servicebygg med moderne kjøkken, sofagruppe og et langt spisebord. Toaletter, garderobe og en egen avdeling for hundene. Alt er bygd opp av brødrene selv, med hjelp av familien. Brødrene forteller at villmarks panelet som pryder veggene kommer fra egen skog. Kunsten å lage ekte villmarks panel har de lært av bestefaren.

- Vi har gjort det meste av ombyggingen selv, med god hjelp av mamma Gudbjørg og pappa Jan, sier Jon Andre.

De har virkelig gjort en god jobb, for her er det ingenting som er overlatt til tilfeldighetene. Hele anlegget er gjennomført i villmarks stil, med en god flyt mellom moderne løsninger og nostalgiske møbler.

Da de får nyss i at jeg har en unghund i bilen, ber de meg straks om hente henne inn.

- Vi pleier å oppfordre alle hundeeiere til å sosialisere hundene sine med andre hunder, det har det godt av, sier Jon Andre.

- Faktisk så har vi flere som kommer hit på dagsbasis for å sosialisere hundene, og det synes vi er kjempeflott, stemmer Lars Ola i.

Vi forflytter oss inn i rommet der hundene oppholder seg i egne avlukker, og jeg får assosiasjoner til et åpent kontorlandskap. Midtgangen er dekorert med planter, hyller og stoler. På hver side av midtgangen finnes avlukker til hundene, og hver hund har sin egne lille seng som brødrene har snekret selv.

- Vi tar med oss Balder ut, han er snill og blir nok å gå godt overens med unghunden din, sier Lars Ola og slipper ut en overlykkelig border collie.

Vi går videre ut i luftegården som har panoramautsikt mot fjellet som har samme navn som kennelen. Området er så stort at enhver hund vil nok anse det for et eldorado. Her er det både skog, gressplen, sti og elv å boltre seg i.

Det går ikke lange stunda før vi hører et høyt plask, ikke helt uventet har min unghund av rasen golden retriever funnet en elv å bade i. Hakk i hæl følger Balder. De har raskt funnet tonen og leker nå «sisten» i elva. Her er det tydeligvis godt å være hund.

- Vi prøver alltid der det er mulig å finne ut hvilke hunder som kan være løse sammen uten at det blir bråk. Hundene har så mye glede i å være sammen dersom de går overens, forteller Lars Ola idet han nesten blir sprunget overende av en lykkelig og våt retriever.

- Men vi er veldig forsiktige, vi skal være trygge på at det går bra, så vi tar ingen unødvendige sjanser, legger han til når han har gjenvunnet balansen.

De forteller meg at de opptatte av at hundeeiere skal være trygge på at hunden har det godt under oppholdet hos dem.

- En hund er jo ikke bare en hund, som oftest er det jo «barnet» til eierne, så vi prøver å være flinke å oppdatere eierne om hvordan det går med hunden når den er her. Det får vi mange gode tilbakemeldinger på, sier Lars Ola.

Besøket på den flotte kennelen nærmer seg slutten, men før jeg setter meg i bilen må jeg bare spørre;

Hender det seg at dere får noen favoritter av hundene som er her?

- Mange hunder har kommet og gått her gjennom de siste to årene, alle er som regel helt herlige, men én skilte seg ut fra de andre. Jeg tror kanskje rasen heter Chinese Crested, men vi tenkte den så mer ut som et kinesisk uhell. Han var pistret i håret og hadde kroppsform som ei tønne, men han må kanskje være den herligste hunden vi har hatt her. Han sjarmerte oss helt i senk, sier Jon Andre.

Nå ser de begge fram til en sommer som allerede nesten er helt fullbooket. Idet jeg kjører ut av tunet med en våt og trøtt hund bak i bilen, så tenker jeg stille for meg selv at det ikke er så rart at de nesten er fullbooket allerede.

Hadde jeg vært hund så ville jeg gjerne ha tilbragt ferien min her.