- Livet er bedre uten Jehovas vitne

INDRE SALTEN: For ett år siden var hun utsatt for en bilulykke. Det var glatt på veien og hun mistet kontrollen over bilen. Bilen skled ut av veibanen og rullet rundt. Heldigvis gikk det bra med henne og barnet.

- Etterpå kom tankene. Enn om jeg ikke hadde overlevd. Hadde jeg vært fornøyd med det jeg hadde fått ut av livet så langt? Nei, var svaret jeg resonnerte meg fram til.

Vondt i magen

Hun skjenker i nytrukket kaffe til oss, og det er stille i den ryddige og lyse leiligheten. Hun forteller at hun fikk vondt i magen, da hun leste om de unge jentene på 11 og 13 år i Saltenposten som døpte seg på Jehovas stevne nylig.

- Jeg ble samtidig også sint, og jeg tenker hvilket ansvar som legges på disse unge barna, for de har ikke noe valg egentlig til å finne ut av hva de tenker og velger å tro på.

Skyggesiden

Framstillingen i avisa var så fin, men det finnes også en skyggeside.

Det er nesten gått et år siden hun valgte å forlate Jehovas vitne-samfunnet og dermed deler av familien sin.

Turte ikke

- Jeg har alltid tvilt og har villet melde meg ut lenge, i mange år. Men jeg har ikke turt før. Jeg visste det ville bli tøft, og det er tøft.

Hun forteller om at hun ikke er velkommen inn i huset hos sin mamma lenger. Bare barna hennes slipper inn på besøk. Tidligere venner hilser ikke på henne, og går forbi som om hun er bare luft.

Vanskelig å såre

- Mitt barn har også fått høre at jeg skal dø. Heldigvis så ser de at jeg er gladere og jeg har energi til å gjøre ting sammen med dem. Samtidig er det vanskelig å såre min mamma og de som er igjen.

- Hvorfor kan man ikke hilse og ha kontakt?

- Å gå ut av Jehovas vitne er det samme som å forlate Gud i deres øyne. Dermed vil man ikke få evig liv eller oppleve paradis.

Mindre stress

Hun er vever og lett i kroppen, og ærlig på at hun er i bedre psykisk og fysisk form enn på lenge.

- Jeg er ikke så stresset nå. Det er krevende å være Jehovas vitne, og damen beskriver det som å ha en hverdag med stort press og mye dårlig samvittighet.

- Mange hyklere

Det er fire timer møtevirksomhet i uka, og det er så mange regler og påbud å forholde seg til. Bibelen skal følges til punkt og prikke, ut i fra vitnenes tolkning.

- Men det er mange hyklere blant Jehovas vitner, her er utroskap, overgrep, dobbeltliv, konflikter og andre regelbrudd. De er som vanlige mennesker, men hever seg over alle andre.

Åpner dører

Det er sårt å miste et nært nettverk du har hatt over mange år, og hun medgir at det er både godt og vondt å passere Rikets sal. Etter utmeldelse fulgte også et samlivsbrudd og uenighet rundt samværsrett med barnet.

- Samtidig har det åpnet nye dører. Jeg har fått kontakt med den andre siden av familien min, som også har forlatt Jehovas. Det si min far og to søsken. Jeg er sammen verdens snilleste mann, og er tatt imot med åpne armer av hans familie.

Det hører også med at vitnene har vært på døra hennes for å hjelpe henne å finne Jehova igjen.

- De vil nok fortsette å komme en gang i året framover.

Gift to ganger

Hun giftet seg allerede som 18-åring med en i Jehovas vitne, og for å være gift må man ha døpt seg først.

- Man må jo velge en i miljøet, det er det eneste som er akseptert. Et slikt stevne som avisa var på et jo et eksempel på en møteplass for kommende par.

Oppveksten omtaler hun som god, men hun følte seg alltid annerledes og nysgjerrig på det andre livet.

- Da vi hadde kristendom, satt jeg og en muslimsk gutt på gangen. Og de ville jo helst at mine venner var de som var i menigheten.

Frarøvet ungdomstid

Som 16-åring hadde hun lyst å gå videregående skole i Bodø og velge ei linje hun har interesse for. Men det fikk hun ikke.

- Man skal ikke prioritere høyere utdanning som Jehovas vitne. Men skal bare ha en jobb så en klarer seg. Jeg føler jo på mange måter at jeg har mistet ungdomstiden og forsaket mye.

Kvinnen hadde håpet at et tidligere medlem fra Indre Salten ville stille opp til intervju, men det ble for tøft for vedkommende.

Hjelp utenfra

- Jeg har pratet med Hjelpekilden i denne vanskelige tiden.

Hjelpekilden er en organisasjon som sørger for hjelp og støtte for mennesker i religiøse bruddprosesser. De arbeider og med informasjon om lukkede, fundamentalistiske eller usunne trossamfunn, med spesiell fokus på barns oppvekstvilkår.

- Tror du fortsatt på en Gud?

- Innerst inne tror jeg nok på Gud. Men jeg tror han er mye mer kjærlig enn jeg er opplært til å tro.

«Normalt liv»

Hun viser meg en tatovering hun har dristet seg til å ta. Bursdagsfeiring og julehøytid er nytt for henne, men hun er åpen for det.

- Mange «utstøtte» vender tilbake til menigheten sin igjen, fordi det blir for vanskelig å stå utenfor.

Den unge damen ser ut av vinduet, og sier at hun går ikke på tå hev lenger. Hun tør å tenke framover og sette seg små mål om et «normalt liv», som hun omtaler det.

- Kan mene hva de vil

Torolv Forfang var pressekontakt for Jehovas vitne under kretsstevnet på Fauske.

Han har fått anledning til å svare på påstandene som den unge kvinnen kommer med. Vi har spurt om aldersgrense rundt dåp av barn, hvorfor vitnene «fryser ut» etter de som melder seg ut.

Vi har spurt om regler rundt samboerskap, og hvordan ser Jehovas vitne på at ungdom skal kunne ta den utdanningen de ønsker?

Ifølge den utstøtte kvinnen er det ikke noen mulighet til å studere andre religioner som Jehovas vitne, og det er ingen respekt for de som tror på noe annet eller har en annen livsførsel enn Jehovas. Små barn blir «hjernevasket »og det er mye dårlig samvittighet i dette bildet og trusler om helvete og død og man ikke tror. Hva vil du si til dette?

Dette er svaret Forfang kom med: - Vi ser det slik at det som nå skjer er i fullstendig i din regi. Og de mennesker du benytter har full frihet til å mene hva dem vil om oss. Vi gjør ingen kommentarer til slike reportasjer, uansett.

Men vi vil gjerne fortsatt hjelpe til med å forklare Bibelens enkle budskap både for deg og for dem i mere rolige settinger.