Lever for Deep Purple

SØRFOLD: Det er liksom ingen tvil om hva som er det beste Gundersen vet å putte på stereoen hjemme og i bilen. Allerede i døråpningen hjemme på Straumen lyser logoen til Deep Purple mot meg fra t-skjorta hans.

- Dette er den jeg kjøpte da jeg var på konsert i februar. Jeg måtte ha to av dem, bare for å være på den helt sikre siden, sier han og ler en lett gjenkjennelig og hjertelig latter.

Tak til gulv

Sten Gundersen leder veien inn på rommet hvor han har bevisene på at han er over gjennomsnittlig glad i musikk. Det er lite å krangle på når man ser alle platene som står sirlig plassert i reolene innover veggene. År med samling står parat når han vil høre på musikk.

- Jeg har vel et sted i overkant av 5000 CD-plater til nå. Men jeg er ikke ferdig, ikke i det hele tatt, sier Sten og smiler.

Egen avdeling

Selv om musikksmaken hans er vidtrekkende, er det ingen tvil om at det er de engelske rockerne i Deep Purple som ligger hjertet nærmest.

Sten drar ut en plate fra veggen, og tar ut en til mye lengre ned. Alt i mellom er utgivelser til bandet med klassikere som «Smoke On The Water» og «Black Knight» på samvittigheten.

Mer på vei

- Jeg har 164 plater med Deep Purple til nå, og nummer 165 er i posten på vei hit. Ikke så verst, sier han og ser fornøyd ut.

Det er ikke bare CD-plater heller, flere samlebokser og mange vinyl-plater står også langs veggene.

Selvsagt er det mange spesielle plater her, for bandet har ikke gitt ut så mange studioplater.

- Det er konsertplater, samleplater og andre spesialutgaver. Jeg har fem forskjellige utgaver av «Smoke On The Water», sier den stolte eieren av samlinga.

Kjærlighet ved første lytt

- Men hva er det som her gjort deg til en så engasjert fan av Deep Purle?

- Jeg husker godt da jeg hørte dem første gangen. Det var sammen med Espen Melvik på Fauske, og jeg tenkte med én gang at dette var rock som ingenting annet. Det var bare så utrolig bra. Siden da så har det liksom bare ballet på seg, slår Sten fast.

Sett mange ganger

Gjennom årenes løp har han sett Deep Purple mange ganger. Hele åtte konserter har det blitt, den siste i februar i år i Oslo Spektrum. Men lei, det blir han ikke.

- Neida, de rocker fremdeles som de skal og mere til. Men man hører på stemmen til Ian Gillian at han tross alt er 68 år gammel. Det er ikke alt han klarte før som går like lett nå, men sånn er det. De er bedre enn de fleste andre uansett, sier Gundersen.

Høre på hva de vil

- Du er glad i rock og blues, men er det noe du ikke liker?

- For å si det sånn, spiller du Sakarina eller en annen type danseband, så blir jeg litt grinete. Da går jeg bare et annet sted, sier Sten.

Selv om det er opplagt for han selv hva som er bra, synes han folk skal få høre på det de vil.

- Det finnes vel egentlig ikke dårlig musikk, det er jo øret som hører, slår Sten fast.

- Jeg kan alltids bare sette på en plate med Deep Purple, så ordner det meste seg. Jeg blir alltid i godt humør da.

Aldri møtt

Men det er én ting Sten aldri har fått unnagjort, og det er et møte med bandet han er så glad i.

- Nei, det har liksom aldri blitt sånn. Men jeg håper jo på at det skal ordne seg en gang. Jeg kan jo alltids håpe på at Saltenbluesen booker dem, for jeg er med som frivillig der. Om de kommer, så har jeg litt jobb til dem. Det er et par plater jeg gjerne skulle hatt signert, sier Sten og ler så han rister.