Lege i krig og fred: - Jeg liker å hele tiden kunne hjelpe andre

- Hvor kommer du fra?
- Jeg kommer fra Palestina og er derfor statsløs. Jeg vokste opp Jarmuk, som er en palestinsk camp seks kilometer fra Damaskus i Syria. Det bor rundt to millioner mennesker der, og av dem er det rundt en million palestinere. Mange av dem kom til landet da Palestina havnet i krig med Israel. Den gang bosatte palestinere seg flere steder i Syria, og mine foreldre bosatte seg i Jarmuk.

- Hvordan var oppveksten der?
- Det var kjempebra, det er fint der. Damaskus er en veldig gammel og fin by, som var rolig på den tiden. Vi hadde ikke problemer med noen, kristne og muslimer gikk på samme skoler og det var ingen problemer. Vi fikk gå gratis på skole drevet av Unicef på barne- og ungdomsskole. De bygde skoler der fordi det er en palestinsk camp. Den videregående skolen jeg gikk på var det den syrisk staten som stod for.

- Hva likte du å gjøre i oppveksten?
- Vi spilte fotball, var i basseng, gikk tur i skogen og spilte biljard og alt mulig. Jeg er glad i fotball, og jeg trente også litt karate.

- Hvorfor ble du lege?
- Jeg liker å hele tiden kunne hjelpe andre, og tenkte fra jeg var liten at jeg ville bli lege. Fra jeg var liten av ønsket jeg å få en best mulig utdannelse.

- Hvor tok du legeutdanningen din?
- I 2000 flyttet jeg til Moskva for å begynne på universitetet og jeg bodde der i rundt åtte år. Den første tiden gikk jeg på voksenundervisning for å lære meg russisk, også var jeg sju år på universitetet. I juli 2007 var jeg ferdig utdannet lege, og da reiste jeg tilbake til Damaskus. Der fikk jeg i 2008 godkjenning for å praktisere som lege med den russiske utdanningen fra det syriske helsedirektoratet og Departementet for høyere utdanning.

- Du ble innkalt i militæret da du var klar til å virke som lege?
- I Syria er det obligatorisk å være i militæret og jeg var i militæret fra 2008 til 2010, men jeg jobbet som lege også der. Først var jeg et halvt år på militærsykehus, og senere jobbet jeg på en klinikk i Nord-Syria. Når nye soldater skal inn i militæret må de ha en helsesjekk, og det var det jeg jobbet med som allmennlege.

- Hva gjorde du etter militærtjenesten?
- Jeg flyttet tilbake til Jarmuk og jobbet på et sykehus som heter Palestinsk sykehus. Før krigen var det rolig, fint og perfekt. Jeg hadde mye jobb, det var to millioner mennesker som bodde der da. Det var over tusen leger i byen, mange private klinikker og totalt tre sykehus.

- Hvordan var det å jobbe der da krigen brøt løs?
- Da krigen begynte flyttet folk til andre byer og andre land. Vi manglet leger samtidig som det bodde mye folk igjen. Jeg jobbet med to andre leger da, og en av dem døde. Han røkte og gikk over veien for å ta en røyk og ble truffet av bombe, han var kirurg. Det var mye våpen og mye som skjedde, du visste ikke om du ville komme tilbake på jobb dagen etter. Det var krigsfly som bombet hele tiden i de rundt tre årene jeg jobbet der under krigen.

- Før krigen giftet jeg meg, og etter at vi hadde bodd sammen i fire måneder flyktet hun sammen med foreldrene. Da jobbet jeg alene i Jarmuk i ett års tid. Det var en vanskelig tid. Det var stress hele tiden, og mange pasienter med skader på hele kroppen. Vi gjorde mange forskjellige operasjoner, også fødsler. Vi gjorde alt. Etter hvert ble jeg sjef på sykehuset jeg jobbet. Det var mye jeg måtte lære meg, jeg hadde kun fire sykepleiere sammen med meg, ogkun av og til var vi flere leger.

- Hvordan havnet du på Fauske?
- I 2014 følte jeg det ikke bra fordi jeg hadde venner som ble skutt på veien. Det var en veldig farlig plass og jeg var redd, derfor flyttet jeg over grensen til Libanon. Der traff jeg min kone igjen og vi bodde der sammen ett år, før hun og foreldrene flyktet videre til Norge. Jeg fortsatte å jobbe som lege i Libanon til desember 2016, da fikk jeg familiegjenforening med kona og min førstefødte datter. Min kone og foreldrene hadde kommet seg til Fauske, og jeg kom derfor flyttende hit.

- Hvordan var det å komme til Fauske?
- Det var veldig veldig kaldt, jeg kom i desember. Det var kaldt og snø, men følelsen var kjempegod.

- Hvordan er det å må rømme fra stedet du er vokst opp?
- Det føles ikke bra, det er der jeg har familien min. Min far, mor og brødre bodde fortsatt i Syria. Jeg hadde ikke sett min far på mange år da han døde, og det føltes ikke bra. Han ble fengslet fordi jeg jobbet som lege i et område de innbilte seg at det kun var fiender, og der ble han syk. Jeg kunne ikke hjelpe han på andre måter enn å ringe mine lege-venner og kjøpe inn utstyr. Syria er fortsatt alt for farlig å besøke, men min mor og søsken bor fortsatt der.

- Etter snart fire år i landet, skal du i neste måned skal du få norsk statsborgerskap. Hvordan blir det?
- Da skal jeg reise til Libanon for å treffe min familie. Vi må møtes der fordi det fortsatt er for farlig å reise til Syria. Jeg savner min lillebror og mor, og sist jeg så min mor var i 2014. Da møttes vi 15 minutter på grensen mellom Syria og Libanon. Det var egentlig ikke lov, men vi fikk noen få minutter etter at jeg sa at jeg ikke hadde truffet min mor på seks år. Til vanlig kan vi bare ha kontakt over telefon.

- Hvordan vil du si krigen har påvirket deg?
- Krigen gjør hele tiden gale ting mot folket, folk mister familie, barn og foreldre. Det føles ikke bra og det har vært mye død i min familie også. Min kones storebror mistet blant annet sin kone da hun skulle dra til en klinikk for å få vaksine mot tuberkulose.

- Hvordan er situasjonen i Syria nå?
- Jeg hørte på nyhetene at det er ganske rolig, men det er ikke bra. Hele området jeg kommer fra, og hele Syria er ødelagt. Jeg har mistet huset mitt der, og har ikke noe å dra tilbake til. Staten hjelper ikke til med noe, og derfor trenger du mye penger for å rydde opp og bygge nytt. Jeg ser ingen mulighet for å dra tilbake nå, kanskje om 15-20 år, men nå tenker jeg ikke på det.

- Du er nå lege med lisens i Norge, hva betyr det?
- Det betyr at jeg har fått autorisasjon fra Helsedirektoratet for å være lege på lisens, som betyr at jeg kan jobbe som lege, men ikke selvstendig. Først må jeg få godkjent språkprøve, fagprøve, og gjennomføre kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering.

- Hvordan synes du det er å bo i Nord-Norge?
- Det er kjempebra for her har jeg min kone og vi har fått to barn som er født i Bodø. Min kone var gravid da hun kom hit, og hun fødte vår førstefødte en måned etter at hun kom hit, mens jeg var i Libanon. Etter et år kom jeg etter og det føltes kjempefint å få barn.

- Om du kunne bedt tre personer av alle i verden på middag, hvem?
- Min mor og lillebror og foreldrene til min kone som bor i Damaskus, siden jeg savner dem. Mine andre søsken kan jeg besøke i Sverige og Tyskland, men det er vanskelig med dem som fortsatt bor i Damaskus.

- Hva er du takknemlig for i livet?
- Livet er kjempebra nå, det er jeg takknemlig for. Nå er livet rolig, jeg har kone og barn og det er kjempebra. Men jeg mistet alt, jeg mistet familie og venner. Jeg har bare historiene igjen. Brødrene mine er spredt over flere land og det er ikke bra. Før bodde vi alle på samme sted i samme hus, men nå kjenner ikke mine barn mine brødre eller mor. De har bare litt kontakt på telefon. Vi er en stor familie, men vi kan ikke treffe hverandre.

- Hvordan ser du på framtiden?
- Jeg håper den skal bli fin, rolig og fylt med glede. Jeg håper å treffe slektningene og vennene mine igjen, og at det blir rolig i Syria slik at vi kan bo slik som før. Jeg håper vi en gang kan samle familien og bo slik vi gjorde. I arabiske land er det vanlig at hele familien bor sammen i et stort bygg, og vår familie hadde også et stort bygg vi bodde sammen i. Vi hjelper hverandre og gir hverandre penger eller ting når det er behov for det.

- Hva tenker du om måten familier ofte bor i Norge, mer spredt?
- Det er stor forskjell i kulturen, men jeg har respekt for det. Jeg har bodd i Russland og de har en litt mer lik kultur som i Norge. Ikke slik som i arabisk kultur med mye besøk med mange gjester hver fredag. Det ga en kjempegod følelse å møtes på den måten.

- Hvordan hadde du det i Syria før krigen?
- Vi hadde alt der, Syria produserte mye alt mulig, blant annet medisiner. Syria var land nummer én blant de arabiske landene, og som i Norge var det gratis medisinsk behandling og medisin. Før krigen bodde folk kjempebra. Vi hadde heller ikke mange fattige, noen få var rike, men de aller fleste var i mellomsjiktet. Etter krigen er alle blitt fattige, de har mistet jobben, huset og sine nærmeste.

- Har du et god råd til barn og unge?
- Jeg vil si til barna at de må respektere hverandre, ikke gjøre noe galt mot andre og vise empati og respekt for andre mennesker med annen kultur. Jeg vil at de skal ha respekt for sin egen kultur, men ikke bare fokusere på sitt, men tenke både til høyre og venstre, selv om du kanskje er til høyre.

- Hvem inspirerer deg?
- Jeg tenker på mine foreldre og min familie hele tiden, det er de som inspirerer meg.

- Hvordan vil du beskrive deg selv som person?
- Snill, glad, respektfull og trives godt med å jobbe og kommunisere med folk. Jeg trives med meg selv og jeg har stor tålmodighet. Spesielt på jobb, og det må man når man møter mange mennesker som trenger hjelp.

- Hva liker du å gjøre på fritiden?
- Jeg liker å gå med mine barn på tur, gå på restaurant, dra til Bodø på City Nord og i Glasshuset. Også liker jeg å dra på fisketur i Saltstraumen eller på Fauske. Jeg liker å ta med barna ut og gjøre ting sammen med dem og min kone.

- Hvis du vant mye penger, hva ville du brukt dem på?
- Jeg skulle sendt penger til fattige folk i Syria, og bygd et stort hus til barn som har mistet sine foreldre. Hjelpe barn å gå på skole for å lære og gi dem en god oppdragelse.

- Hva er det beste du får servert til middag?
- Jeg liker veldig godt halal lammekjøtt som er grillet. Jeg er også glad i supper og salat.

- Hva liker du best og minst med å bo på Fauske?
- Jeg liker sommeren best og liker vinteren minst, det er en lang tid å vente på varmere tider i kulde og snø.

- Hva skal du gjøre i helga?
- Jeg skal ta med barna til Bodø i helga, også skal jeg på besøk til min kollega Nils Veraas som har invitert på middag.