Lars skulle på krigsmuseet, men endte opp i «Kampen om Narvik» i stedet

SALTDAL/NARVIK: Det har vært et langt år uten filming for de som står bak det episke krigsdramaet ”Kampen om Narvik”. Etter at de måtte stenge ned produksjonen på grunn av korona-pandemien i mars i fjor, var det lenge spenning om hele prosjektet måtte gis opp.

Men selskap, skuespillere og produsenter har holdt det gående, og i disse dager er de siste scenene som skal filmes i ferd med å spilles inn i Narvik.

Statister

Men en film som dette handler om mye mer enn bare de ledende rollene. For å skape miljø og troverdighet, må alle og alt som er med på film være tidsriktig. Det gjelder også de som bare er med i bakgrunnen.

Tre av dem reiste til Narvik fra Saltdal for å bli med på filmen som statister.

-Spennende

For da det ble etterspurt etter folk til å være med på filmen som statister, tenkte Anette Skjelstad Hüttepohl at det ville vært midt i blinken for sønnen Karl Martin som er opptatt av både skuespill og hvordan man lager film.

- Jeg kjenner Nina Erdahl som står for casting i filmen, og sendte henne en mail. Hun sa ja, men det var på én betingelse, og det var at vi ble med begge to, forteller Anette.

Bestefar

Tirsdag kveld denne uka var de på plass i Narvik, og hadde med pappa og bestefar Lars Skjelstad som sjåfør og støtte. Men han fikk også langt mer ut av turen enn han hadde trodd.

- Det viste seg at det var en som ikke kunne møte opp til filming, og klokka halv elleve på kvelden ble pappa castet i rollen, sier Anette og ler godt.

- Han fikk faktisk den lengste dagen på settet av alle, så det var ekstra gøy. Han hadde egentlig tenkt å dra på krigsmuseet mens vi var på innspilling, og endte opp med å bli med i filmen selv, forteller hun.

Minne for livet

Det å være med i en produksjon som denne har vært veldig lærerikt, særlig for Karl Martin som interesserer seg for film.

- Det er mye større enn man tror. Det er kontroll på absolutt alt, fra klær og hår og kameravinkler. Hele tiden kommer det folk og retter på det man har på seg, og ser til at alt er som det skal.

Det hele ga mersmak for dem alle.

- Dette var absolutt et minne for livet, og hvem vet om det kan bli noe mer. Det kommer jo en sulisfilm etter hvert også, sier Anette Skjelstad Hüttepohl