Laget seg samisk jaktbue

SØRFOLD: - Dette er Rolls Royce-varianten av pil og bue, slår håndverkeren fra Mørsvikbotn fast.

Nå vil han gi nytt liv til den samiske tradisjonen og kunnskapen om tovedsbuene.

Sterke sammen

I løpet av ei hektisk uke på Arran i Tysfjord, lærte Geir Anders Hætta Berg og en gruppe andre kunsthåndverkere å lage tovedsbue.

En tovedsbue er laget av to typer ved - bjørk og såkalt tennarfuru.

- Hver for seg er ikke treslagene sterke nok, men sammen er de dynamitt, forklarer han.

Ulike egenskaper

Tennarfuru finner man der et furutre for eksempel er blitt bøyd. Treet prøver å kompensere for belastningen, slik at det dannes et trykksterkt materiale på den ene siden. Det er godt egnet til å brukes på innsiden av buen. På utsiden brukes bjørk, som har gode strekkegenskaper.

De to trestykkene er limt sammen, og man kan tydelig se skillet mellom den lyse bjørkeveden og den mer rødlige furuen. Pila i furu med gåsefjær på er dekorativ i seg selv.

Tok mastergrad

- Kunnskapen om disse buene gikk i glemmeboka da geværet kom. Gamle buer forvitrer fort, men det er funnet rester av dem, og nå er det forsket mer på dem, forklarer Hætta Berg.

Det er ikke mange som kan lage tovedsbuer i Norge, og arkeolog Ivar Malde som holdt kurset har tatt mastergrad om emnet.

- Jeg kjenner til tre personer som kan lage buen etter at jeg startet på masteroppgaven om buen i 2005. Før det var det nok ingen. Dette er de første buene som er laget ut i fra funnene i Norge, sier Malde til NRK Sapmi.

Interessen øker

I artikkelen som NRK Sapmi laget om kurset, beskriver Ivar Malde buene som like effektive som kruttvåpen. De ble trolig brukt til jakt på store dyr, og skuddet kunne være dødelig selv på 250 meters hold.

Nå er interessen for slike våpen på tur opp.

- Det er i vinden med middelalderfestivaler, og der er det et marked som vokser, sier Geir Anders, som selv har sett eksempler på det i Latvia.

Opptatt av kultur

Selv ble han med på kurset av flere årsaker.

- Dette handler om kultur, og jeg synes det er veldig spennende. Dessuten liker jeg å skyte, så jeg er opptatt av slikt, forklarer håndverkeren, som driver firmaet Alva form.

Blant de andre som deltok, var noen samiske håndverkere fra Sverige. Der var tovedsbuen i bruk allerede på 1000-talet, mens man vet at den har vært i bruk i Norge siden 1100-tallet. Oppskriften ble nedtegnet på 1600-tallet.

Gode skyttere

Hætta Berg synes det hadde vært artig å få fram samiske buer og ikke minst samiske bueskyttere.

- Samene var kjent for å være veldig gode jegere og bueskyttere. Jeg har hørt at islenderne hentet samer dit for å lære dem kunnskapen. Kanskje samene igjen fikk kunnskapen fra nabofolket i Russland?

Vil lage flere

Nå har han lyst til å gjøre mer ut av den nye kunnskapen han har tilegnet seg.

- Jeg har både lyst til å lage og å skyte med tovedsbue. Buen er treffsikker, og jeg skjønner godt at de brukte den, sier Geir Anders Hætta Berg.

Selv har han testet ut buen både på presisjonsskyting og lengde, og er godt fornøyd. Buene kan tilpasses personen som skal ha den, slik at den passer i størrelse.