La det være litt uperfekt

Hjemme hos meg ligger mattene i hauger og skal snart legges utover gulvene. Det er kanskje min viktigste juletradisjon. Rene grønnsåpeluktende gulv med rene matter.

Jeg har hengt en krans på døra mi, og så har jeg sendt ut julekort til to viktige personer for meg som jeg ikke kan ha kontakt med via facebook - min onkel og tante som begge er passert 90 år.

Jeg har rukket å vaske søppelskapet, men har glemt bestikkskuffa. Og jeg har faktisk bakt pepperkaker med ungene. Det er jeg strålende fornøyd med.

Det var litt verre før. Da stilte jeg store krav til jula. Den skulle være selve speilingen av det perfekte. Interiøret, klærne, familielykken, gavene. Ingenting måtte skurre. Og når dagen var der, sprang jeg rundt og gjorde alt jeg ikke hadde rukket. Pusset sølvtøy, skrubbet vekk flekker jeg ikke hadde sett før og hengte opp symbolske julenek som fuglene aldri kom innom likevel.

Alt for syns skyld. For å tilfredsstille min indre juleperfeksjonist, som jeg er usikker på om er et veldig godt menneske.

Jeg husker at jeg et år satt i kirka fullstendig utslitt med neglelakk som ikke hadde truffet neglene og en matt følelse inni meg. Mens øyeskyggen og kjolen glitret om kapp på utsiden.

Med årene har den indre og litt usjarmerende juleheksa mi tatt en lengre ferie, hun er kanskje på ferie i Thailand, eller hvem vet, i karantene et sted. Jeg håper ikke hun kommer tilbake. Jeg tror jeg har blitt bedre på å slække ned litt, å ha lavere forventninger. Jeg har fortsatt en materialist i meg som gjerne vil ha påfyll av både mat og gaver, men jeg prøver å roe ham (!) ned ved å synge julesanger.

Jula, og alt annet, blir så mye bedre hvis man bare er åpen for alt som måtte komme. Jeg har begynt å finne julestemning i alt som er annerledes. To slag i stedet for syv funker finfint. Og kommer det kanskje en ny gjest til julemiddagen?

Blir det ikke snø, er det ikke verdens undergang heller. Ikke ennå, hvertfall, og jeg må si at det heller er miljødelen ved det som gjør meg stressa.

Noen hater jula for alt mas og stress den representerer. Mange er ufrivillig alene og må kjenne på det å være på utsiden av så masse varme, lykke og glede. Tilsynelatende - for husk at det ikke alltid er like skinnende som det ser ut som fra utsiden.

Mange har ikke råd til julemat eller gaver. Alt for mange kjenner utrygghet eller blir ofre for vold som skjer i alkoholrus. Det er mange som kjenner at de gjerne bare skulle spolt over den siste delen av året.

Og vet du hva - det er greit å ikke elske jula.

Vi har ulike grunner til å feire jul. Noen feirer jula fordi det er på denne tida Jesus ble født. Noen feirer sola som snur. Uansett hvorfor vi feirer jul, er det med håp i hjertet. Om det er med eller uten juletre eller ribbe på bordet.

Jeg håper at uansett hvor du er i livet, om du er alene eller sammen med noen, at du finner glede i noe denne jula, stort eller smått. Om det er et program på TV, et ferskt brød eller en matrett, et juleminne du tar fram igjen, eller julestjerna som skinner der ute med den deilige mystikken det innebærer.

Og til juleperfeksjonistene vil jeg si at sølvtøyet og alle stakene i huset må faktisk ikke være pusset (du kan selvsagt velge å fare over noen av dem om du vil, med det illeluktende pussemiddelet).

Men - og det er med fare for å la det hele bli skikkelig juleklissete nå - den ekte julegleden skinner nemlig innenfra og ut.