Krydder i vokabularet

Hvordan vet man om man har et stort ordforråd egentlig? Eller et godt et? For det er ikke nødvendigvis det samme.

Det er lett å bruke de samme ordene gang på gang. Enten man snakker eller skriver. Vi er jo vanedyr er vi ikke? Og det tror jeg nok viser seg når man skal formidle noe også.

Som journalist bør jeg absolutt være bevisst på hvordan jeg stokker bokstavene og hvordan jeg setter sammen ord.

Det ene er ren rettskriving, som så klart skal være på plass. Det andre er måten man fanger lesere på. Og det er med godt språk at en god historie kan bli enda bedre.

Visste du forresten at Språkrådet kårer årets ord? Det kan enten være et helt nytt ord, eller et annet ord av nyere dato som de ønsker å framheve.

Det er professor Gisle Andersen og Språkrådet som står bak kåringa. De ønsker å vise at norsk er et rikt språk, som også er i stand til å lage nye ord.

Du husker kanskje ord som «askefast» eller «sakte-TV»? Begge har blitt kåret til årets ord, i henholdsvis 2010 og 2013.

I år er «hverdagsintegrering» blitt kåret til årets ny-ord. Ordet var knapt hørt i norske ører før statsministeren brukte det i fjorårets nyttårstale. Nå tror Språkrådet at det har kommet for å bli.

Det norske språket kan være ganske morsomt faktisk. «Nytt på Nytt» på NRK har nok bidratt litt av gleden til det.

Jeg husker fortsatt da ordet «gulrotbauta» dukket opp i beste sendetid, og viste til den digre gulrota som sto midt i rundkjøringa i Valnesfjord.

En trenger ikke nødvendigvis finne opp et nytt ord. En kan jo rett og slett heller lete etter et norsk ord for et helt vanlig engelsk et.

På Språkrådets hjemmesider er det inspirasjon å finne. Der er det foreslått en del fornorskninger på ord vi allerede bruker mye, som vi kanskje ikke tenker på at ikke er norske en gang.

Food processor kan oversettes til matmølle, hacker har blitt oversatt til datasnok og Halloween kan oversettes til gresskarkveld.

Hvorfor bruke engelsk når man faktisk kan bruke norske ord?

Et vanlig ord som munn, for eksempel. Det er vel mulig å gjøre litt mer spenstig? Gomlemaskineri, plapresaks eller gi det en beskrivelse som at det er et kjeveparti med emaljerte elementer.

Det var et forsøk på å være kreativ, sånn helt på sparket.

Du har vel hørt om synsbedrag? Hva med når du ser noe som er skikkelig fint? Kan det være et synsbehag?

Det kan overføres til andre ord også. Bedrageri er negativt ladet, men om man serverer et godt måltid eller gjør noe annet koselig for noen andre. Kan man kalle det behageri?

Eller hva med lurehår? Det er når man står opp om morgenen og tenker at det går fint å la være å vaske håret. For så å oppdage noen timer senere at det er noe man absolutt burde tatt seg tid til.

Jeg tenker at det bare er å utfordre seg selv litt. Om man får en rød strek under ordet i Word, betyr det ikke nødvendigvis at du har skrevet feil. Kanskje du bare har vært litt kreativ?

Nå er vi inne i jule-innspurten før vi alle forhåpentligvis har senket skuldrene til helga.

I den anledning ønsker jeg alle en strålende god jul, fylt med både behageri og masse synsbehag.