- Kriseteamene har vært helt avgjørende

SØRFOLD/HADSEL: - Han var en snill og omsorgsfull gutt som det aldri var noe som helst trøbbel med.

Slik starter fembarnspappa Torbjørn Eilertsen beskrivelsen av sin eldste sønn. En gutt som blir beskrevet med liknende varme ord av alle som kjente han.

- Han var både klok og fornuftig, fortsetter Torbjørn før han gjemmer hodet i hendene.

Sorgen ligger som en tung bør på skuldrene hans. Tårene triller. Vi sitter slik i stillhet ei stund og kjenner på den vonde håpløsheten i alt som har skjedd.

- Det er helt uforståelig at han skal ha gjort noe sånt, sier Torbjørn fortvilt.

- Ingen forvarsel

Jula 2023 var som en hvilken som helst annen julefeiring. Torbjørn, kona Åsta og deres to felles barn gledet seg til å feire jul sammen med Torbjørns barn fra et tidligere forhold.

- Det var alltid så fint når ungene var samlet. Han var en omsorgsfull storebror for sine småsøsken.

Dagene før Torbjørns eldste sønn skulle reise tilbake til Straumen i romjula var preget av latter og familiekos.

- Det var absolutt ingenting som kunne gitt oss et forvarsel om det som skulle skje. Og tro meg, jeg har analysert hvert eneste minutt vi hadde sammen for å komme på om det var noe som helst som var uvanlig. Men det var ikke det. Han var som han alltid var. Det var ikke noe å sette fingeren på som var annerledes med han.

Billettene var bestilt

I dagene før sønnen reiste hjem til Sørfold, så snakket de mye om at han så fram til å reise på sydentur for å besøke besteforeldrene.

- Billettene var bestilt og han skulle ha reist like over nyåret. Han var veldig glad i besteforeldrene, og gledet seg til ferie og tid sammen med dem, forteller Torbjørn.

Han fortsetter med å fortelle om siste gang han pratet med sønnen på telefonen.

- Jeg ringte han for å ønske han ei fin nyttårsfeiring, og han virket å være i godt humør. Vi ble enige om å snakkes neste dag siden han skulle hoppe i dusjen før middagen.

Stemmen brister litt. Torbjørn gjør sitt beste for å holde tilbake tårene som presser på.

- Jeg er plaget med tanker på om jeg kunne gjort noe annerledes. Selv om all fornuft og logikk tilsier at jeg ikke kunne gjort noe for å ha forhindret det som skjedde, så plager tankene meg likevel. Det er skikkelig vondt.

Ble vekket på natta

Torbjørn og familien hadde en rolig nyttårsfeiring hjemme i Hadsel.

- Vi spiste middag hjemme før vi dro til noen venner for å sende opp raketter. Deretter dro vi hjem igjen, så det var ei rolig feiring.

Da han la seg i den varme senga ved siden av kona den kvelden, så visste han ikke at han i løpet av natten skulle bli vekket av sitt livs verste telefonsamtale fra sin 16 år gamle datter.

Innholdet i telefonsamtalen går vi av hensyn til de etterlatte og politiets etterforskning ikke inn på i denne artikkelen.

Kjørte direkte

Torbjørn var helt klar på at han måtte kjøre til Straumen umiddelbart.

- Jeg skalv fysisk og gikk rundt meg selv. Kona mi måtte hjelpe meg å pakke med det jeg trengte.

Han forsøkte flere ganger i løpet av bilturen å få mer informasjon om hva som egentlig hadde skjedd, men politiet ville ikke gi han noen svar over telefonen. Han fikk beskjed om å møte på rådhuset i Sørfold.

- Helt uforståelig

Torbjørn ble tatt imot av kriseteamet og ført inn på et rom. Etter hvert kom politiet også inn på rommet:

- De sa at de hadde en beskjed til meg, og at det fantes ingen måte å verken pynte på det de skulle si, eller pakke det inn.

Torbjørn fikk da den grusomme beskjeden om at hans 19 år gamle sønn var siktet for å ha tatt livet av sin mor og stefar, skadet sin søster og deretter tatt sitt eget liv.

Torbjørn beskriver følelsen av sjokk som gikk igjennom kroppen hans.

- Det var helt uforståelig, og det er det ennå. Vi grubler veldig på hva som kan ha skjedd for at det gikk så ille som det gikk. Han var så snill og god, både omsorgsfull, rolig og lun som menneske. Det er ingen som noen gang har hatt et vondt ord å si om han. Det er bare ikke til å tro.

Kort stund etter at politiet gir han beskjeden får han endelig treffe sin 16 år gamle datter igjen. Hun var i huset og ringte 113 da drapene skjedde.

- Vi var i sjokk begge to, men det var så godt å få holde rundt henne og bare holde fast i noe som kjentes virkelig midt oppi alt det uvirkelige.

Roser kriseteamet

Kriseteamet ble et viktig ankerpunkt i tiden som kom, forteller Torbjørn. Han beskriver en varme og raushet han knapt har sett maken til.

- Jeg bor jo ikke her, så det ble spørsmål om hvor vi skulle bo de første dagene. Jeg tenkte at vi måtte ta inn på hotell, men da åpnet Trude Zahlsen hjemmet sitt for oss. Det betød så utrolig mye for oss. I en sånn situasjon er det noe helt annet å være i varmen av et familiehjem, enn å bo på et hotellrom. Både hun og mannen er flotte mennesker, og jeg er dem evig takknemlig.

Tok kongen på ordet

- Dette var en helt spesiell og krevende situasjon som krevde ekstraordinære tiltak som å gi husly og massiv hjertevarme. Mannen min hjalp også til i denne situasjonen og var med på at vi skulle åpne hjemmet for Torbjørn og familien, sier Trude Zahlsen og legger til:

- Kongen presiserte i sin nyttårstale at vi skal være snille med hverandre, så vi tok kongen på ordet.

- Det var selvfølgelig avklart med Torbjørn at mannen min også skulle være her sammen med oss, med tanke på kriseteamets taushetsplikt.

- Helt avgjørende

Etter noen dager dro de videre til Bodø der søsteren til Åsta, kona til Torbjørn, har leilighet.

Da ble også kriseteamet i Bodø påkoblet.

- Å ha et kriseteam rundt seg når verden har falt i grus, det har vært helt avgjørende, fastslår Torbjørn.

Han beskriver at kriseteamene i Salten har bidratt med både stort og smått, fra samtaler til å ta med familien ut på aktiviteter for å få tankene over på noe annet for et øyeblikk.

- De stilte også spørsmål som vi hadde godt av å reflektere over. Det var godt å ha noen utenfra å snakke med, både sammen og hver for oss. At de så hvor viktig det var å komme seg ut å gjøre noe annet, var også til stor hjelp for å komme oss igjennom tiden før begravelsen.

Hørte ingenting fra egen kommune

Etter begravelsen reiste Torbjørn og familien hjem til Hadsel, datteren på 16 ble med. Når det gjelder oppfølginga familien har fått fra kriseteamene i Salten, har Torbjørn ikke nok rosende ord å komme med. Det samme gjelder ikke for hans egen hjemkommune Hadsel den første tiden etter at de kom hjem igjen.

- Her har vi ikke hørt noe fra kriseteamet til kommunen etter at vi reiste hjem. Det synes jeg er synd. De har noe å lære av kriseteamene i Salten.

Torbjørn og kona har støttet seg til fastlegen sin i tiden etter at de kom hjem igjen, og han legger ikke skjul på at det har vært tøft.

- Det er nå man virkelig får satt seg ned med tankene i ro og fred. Det er jo ikke til å legge skjul på at det føles helt for jævlig. Vi har knapt fått begynt å bearbeide sorgen, og vi hadde hatt godt av å få oppfølging av kriseteamet også nå.

- Vår dypeste medfølelse

Dagen etter intervjuet med Torbjørn, kontakter Saltenposten Hadsel kommune for å høre hvorfor Torbjørn og familien ikke har blitt kontaktet av kriseteamet etter at de reiste tilbake til hjemkommunen.

- Først og fremst har familien vår dypeste medfølelse i forbindelse med den tragiske hendelsen de har vært utsatt for, sier Marion Celius. Hun er Helse- og omsorgssjef i Hadsel kommune.

Hun forklarer at det har vært dialog mellom de psykososiale kriseteamene i Salten og Hadsel, for å gjøre avtaler rundt hjemkomsten. Hun innrømmer at det kan ha skjedd en glipp i kommunikasjonen.

- Vi vil snarest kontakte Torbjørn og familien for å oppklare eventuelle misforståelser og bistå dem i det de måtte ha behov for, forteller hun.

Ble kontaktet

Noen dager etter snakker vi med Torbjørn igjen. Nå kan han fortelle at han har blitt kontaktet av kriseteamet i kommunen, og at familien har vært i et fint møte med helse og- omsorgssjefen i Hadsel.

- De har lovet oss tettere oppfølging i tiden som kommer, sier han.

Konen Åsta, datteren på 16 år og de øvrige pårørende er orientert om artikkelen.