Kontroll på fjordfisket

Det er et paradoks at d fisket etter laks og sjøørret blir stadig mer innskrenket og regulert i elvene, mens det er fritt fram i sjøen. Så lenge man bruker stang.

Både lederen i Beiarelva SA og lederen av Saltdal elveeierlag er bekymret over et stadig økende fiske i sjøen etter laks og sjøørret.

De ønsker seg en regulering.

Sist sommer sviktet laksen både Beiarelva og Saltdalselva. Etter noen år med godt fiske, tyder mye på at oppgangen fra sjøen sviktet.

Det er faresignal.

I Beiarelva sviktet også sjøørreten, mens fiskerne i Saltdalselva tok gode fangster.

Det samme gjorde de som fisket i sjøen.

I begge elvene er det strenge regler for hva sportsfiskerne får ta med hjem. Årskvoten av laks kan telles på en hånd, og all stor hunnlaks må settes ut igjen.

Også fisket etter sjøørret er regulert i elvene. Tidsrommet da det er lov å fiske, er litt lengre enn laksesesongen, og kvotene større.

Arten er ikke like truet som laksen.
I sjøen er det lov å fiske året rundt, med alt unntatt garn. I hvert fall fra Nord-Trøndelag og nordover.

Så lenge man holder seg unna elvemunninger.

Tidligere var det bare noen få som dorget fra båt eller fisket fra land på våren. Nå legger båt etter båt ut på fjordene, med avansert utstyr.

Fangstene er også deretter.
Ingen setter ut hunnlaks, ingen trenger å tenke på kvoter som skal sikre at noe fisk kan gå opp i elevene og reprodusere seg.

Det er urettferdig.

Mens all laks og sjøørret blir telt, målt, veid og tatt prøver av så lenge den blir fisket i elvene, skjer ikke det samme på sjøen.

Ingen hvilken fangst disse fiskerne tar. Det kan ikke være riktig.

Det er på tide å innføre registrering av hvor mye laks og sjøørret som blir tatt opp av sjøen.

Da får man et grunnlag for å se om fisket skal reguleres. Vi tror det er nødvendig.
Ikke minst bør fiskerne være interessert i det. Også de som fisker i fjorden.

Heller ikke de er tjent med et overfiske. Det ender med full stopp både på sjø og land.