Konsekvensutredning – et nøytralt verktøy?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Vi vil gjerne takke administrerende direktør i BRUS, Elnar Remi Holmen for muligheten til å gå noe dypere inn på enkelte sider av kronikken vår. Han spør hvorfor vi er redde for kunnskap. Det er ikke riktig. Vi ønsker snarere nettopp å bidra til en kunnskapsbasert beslutningsprosess. Vår forskning på nettopp arealkonflikter og urfolksrettigheter har styrket vår visshet om at all kunnskap utveksles og konstrueres av prosesser, språk og verktøy som ikke er nøytrale. Vårt mål er å få frem at selv om kunnskap er makt, så er også makt kunnskap. Hvem som blir spurt, hvilke spørsmål man stiller og kunnskap som til slutt får plass i konsekvensutredninger er langt fra nøytralt. Selv om det å øke kunnskapen rundt et tema tilsynelatende er positivt, så vet vi erfaringsmessig at disse kunnskapsprosessene er kompliserte.

Konsekvensutredninger og konsultasjoner i forbindelse med konsesjonsprosesser har gang på gang vært kritisert fra samiske reindriftsutøvere og fra samiske politikere for å være mangelfulle. Utbyggere legger opp til medvirkningsprosesser og avbøtende tiltak. Det er likevel mye som tyder på at intensjonene med slike medvirkningsprosesser ikke blir tilstrekkelig fulgt opp, og at den erfaringsbaserte kunnskapen ofte blir oversett med påfølgende konsekvenser for reindriftas livsgrunnlag og kultur. Med dette som bakteppe kan man ikke uten videre hevde at konsekvensutredninger er uavhengige eller objektive.

Det er for enkelt å si at man må stole på en konsekvensutredning, fordi den objektivt vil avdekke fordeler og ulemper. Det har vist seg at i verste fall kan slike utredninger lede til beslutninger som kan vise seg å være lovstridige. Den beste dokumentasjonen på dette er vindturbinsaken på Fosen. Etter konsekvensutredningen og konsesjonsprosessen for utbygging av vindmølleparken der tolket både NVE og OED rapportene dithen at det var grunnlag for konsesjon. Tre runder i retten viste det motsatte. Et enstemmig storkammer i Høyesterett kjente 11. oktober i fjor konsesjonen til vindkraftutbygging på Fosen ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.
På hjemmesiden skriver Blastr Green Steel/ Venir at de kjennetegnes av raske prosesser fra ide til produksjon. Beslutningen må tas raskt og presset ligger nå på lokalpolitikere som må ta stilling til hvorvidt det skal iverksettes en konsekvensutredning og eventuelt gis grønt lys for en konsesjonssøknad. Erfaringer tilsier at når ballen begynner å rulle så er det vanskelig å stoppe – før man har en rettskraftig dom. Og det er en kostnadskrevende prosess som kan ta mange år, og med store inngrep i naturen som ikke lar seg reversere, selv etter en dom.

Det er likhetstrekk mellom Fosen og Salten som gjør denne sammenligningen relevant. Det betyr også at et råd om å være føre-var er på sin plass. Vi anbefaler politikerne i Salten å sette seg godt inn i Fosen-dommen. Når de har gjort det, vil de innse at tidligere prosesser, inkludert konsekvensutredninger, ikke alltid er tilstrekkelig for å sikre at urfolksrettigheter – nedfelt i norsk lov – ikke brytes i slike saker.

Forfattere:
Camilla Risvoll, Seniorforsker Nordlandsforskning
Majken Paulsen, Seniorforsker Nordlandsforskning
Jan Åge Riseth, Sjefsforsker Norce
Susanne Normann, Seniorforsker Nordlandsforskning
Svein Eilertsen, Seniorforsker Nibio