- Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor, sier Kjetil Lein i Nito. Foto: Nito
- Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor, sier Kjetil Lein i Nito.

Kommuneingeniøren advarer: Julepynt og ribbefett i do kan bli dyrt

- Folk kaster de utroligste ting i do hjemme, sier kommuneingeniør og visepresident i NITO Kjetil Lein. Her er 24 eksempler på ting ingeniørene har funnet i kloakken.

Publisert Sist oppdatert

Julematsesongen er i gang, og med den kommer fettet i dass som tetter rørene. Men fett er ikke det rareste som har dukket opp i filtrene på renseanleggene.

- Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor. Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i toalettet. Så enkelt er det. Alt annet skal håndteres som avfall. Dette er særlig viktig å huske på nå i julestria. Fett, matrester, våtservietter og mye annet som kastes i toalettene gjør at vi får endra større utfordringer med avløpssystemet enn det som kommer som følge av vanlig bruk og slitasje, sier Kjetil Lein, i en pressemelding fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon.

Eksempler på ting man har funnet i norske kloakksystemer:
• vaskekluter
• vaskemopper
• engangshansker
• munnbind (økende trend i koronatiden)
• klær (t-skjorter, truser, BH, slips mm. Men også store gjenstander som jakker er funnet)
• kondomer
• leketøy for både barn og voksne
• fjernkontroller
• kniver
• verktøy
• golfballer
• bankkort
• førerkort
• gifteringer
• smykker
• klokker
• gebiss
• levende fisk
• brennbar væske
• narkotika
• toalettartikler av alle slag (våtservietter, tamponger, bind, bomullspinner og pads,)
• linseetuier
• sneiper og snusbleier
• juletrepynt

Lein forteller at alt dette blir propper i avløpssystemet. I jula er dette en spesielt aktuell problemstilling fordi vi spiser mye mer fet mat enn ellers i året.

- Ribbefettet som blir til overs skal i restavfallet. Det er lett å forstå når man ser hvordan fettet tykner når det blir avkjølt. Du har ikke lyst til at det fettet skal danne propper i avløpet ditt, sier Lein.

Store kostnader

Hvermannsens uvørenhet påfører kommunene store ekstrautgifter, og regninga havner til syvende og sist hos innbyggerne. Lein minner om at vi alle er tjent med å følge rådene.

- Det totale vedlikeholdsetterslepet er enormt rundt om i landet, og kommunene trenger hver krone til vanlig vedlikehold og investering i nye rør, renseanlegg osv. Som ingeniør i kommunen blir jeg oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å fange opp det enkle budskapet om hva som skal og ikke skal i toalettet. Til tross for mye oppmerksomhet rundt dette er det fortsatt mange som bruker doen som en vanlig avfallsbøtte.

Tette rør hjemme kan også gi en umiddelbar kostnad.

- Rørleggervakta på utrykning på julaften er ikke billig. Ribbefett og annet flytende fett bør helles i en melkekartong og kastes. Man kan også la det stivne, det er lettere å kvitte seg med kaldt fett enn flytende, varmt fett, sier Lein.

Dovettregler

1. Ikke bruk do som søplebøtte
2. Fett og matavfall skal ikke i avløpet!
3. Det er bare er tiss, bæsj og dopapir som skal i do

Powered by Labrador CMS