MANGE ETTERKOMMERE. De som var til stede fra familien Thoresen under slektstreffet i Breivik i Skjerstad. En gjeng med glade mennesker. Foto: Lars Olav Handeland
MANGE ETTERKOMMERE. De som var til stede fra familien Thoresen under slektstreffet i Breivik i Skjerstad. En gjeng med glade mennesker.

Kom fra Australia til slektstreff i Breivik

Takket være internett og masse leting etter folk der, kunne Thoresen-slekta møtes i tre dager til ende.

Publisert Sist oppdatert

Forrige helg var det duket til stort slektstreff i Breivik i Skjerstad. Thoresen-slekta hadde innbudt slektstreet til stevne over tre dager med oppstart fredag 2. august. Slektninger fra det ganske land hadde innfunnet seg. Liketil fra Skottland og Australia hadde noen tatt turen til Breivik.

Det hele begynte med at en i familien hadde nevnt at hun ikke hadde kontroll på alle sine søskenbarn, og hvor artig det skulle ha vært å møte alle. Dermed var det i gang. Ved hjelp av Internet og Facebook ble henvendelse sendt ut. Responsen var overveldende, og slektsgruppen ble veldig aktiv.

Slektninger i fleng meldte seg umiddeltbart. Det bare fortsatte "å balle på seg" som en uttrykte det. Det ble snart klart at det ikke bare kunne bli et søskenbarntreff, men et stort familietreff. Her måtte nye grep tas.

En arrangementskomité ble etablert bestående av Inge-Jann Johnsen, Kirsti Irene Olsen og Geir Åge Johnsen. Komiteen fikk så i oppgave å forestå det videre arbeid og legge til rette for treffet.

Vi spurte Geir Åge hvordan i all verden det hadde lyktes å komme i kontakt med alle:

- Takket være Internet og sosiale medier har det gått greit, uten ville det nærmest vært umulig. Artig har det vært å få være med å dra det i gang, sier en meget slektsinteressert Geir Åge.

Thoresen-slakta den er stor. En gang midt på 1800-tallet kom en mann vandrende til Salten. Det var Thore Engebretsen fra Lesja i Gudbrandsdalen. Han hadde gått til fots hele den lange veien for å søke seg arbeid nordpå.

Etter hvert havnet han i Breivik der han kjøpte seg en gård og giftet seg med Marie Nilsen. De fikk så sønnen Sofus, og i tråd med tradisjonene tok han navnet Thoresen. Sofus giftet seg med Magda og dermed startet eventyret.

Sofus og Magda Thoresen, som i dette tilfellet må kunne sies å være slektstreets begynnelse fikk i alt tretten barn. Noen ble igjen i Breivik mens resten ble etter hvert spredd over det ganske land, fra Svolvær i nord til Tønsberg i sør.

Av disse er det bare én gjenlevende, Sigrunn på 99 år. Hun kunne dessverre ikke komme, men ble holdt løpende orientert om festlighetene via sosiale medier.

Barnebarna til Sofus og Magda ble etter som tiden gikk mange. Det er disse, søskenbarna, tremenninger osv som i helgen holdt slektstreff i Breivik. Rundt ett hundre av slektstreets medlemmer hadde møtt frem i stor spenning og forventning, der den eldste var Tore (81) og den yngste Petter (1).

Breivik er for så vidt ei stor lita bygd, men å skaffe hus og mat til så mange, hvordan er det mulig, undres vi. Inge Jann Johnsen svarer mens han slår opp en latter:

- Det er fullt i alle husan i Breivik nå! Men spøk til side, det har gått veldig bra, og noen har vi fått plassert på Skjerstad.

Et rikholdig program var lagt opp for evenementet: Oppstart fredag med lapsskaus og "bli-kjent-med" treff. Lørdag formiddag ble det servert møsbrømlefse, til stor glede for slektningene, ikke alle var kjent med denne retten. Videre utover dagen var det en minnerik vandring rundt i bygda Breivik, en stor og gripende opplevelse for mange ble vi fortalt. Om kvelden var det festaften og hyggelig samvær på Ungdomshuset i Breivik.

Det var bare blide, glade og fornøyde mennesker å se. Alle var unisont enige om at det hadde vært fantastisk vellykket, og en stor glede å møtes og bli kjent med hverandre, mennesker som en knapt visste at eksisterte. Det var i alle måter et meget vellykket slektstreff fikk vi avslutningsvis beskjed om å nevne.

Powered by Labrador CMS