Klem en Øivind!

Denne uka kom den gledelige nyheten om at Øivind Holthe ble kåret til årets antisutrehelt.

– Sutring er det verste jeg vet, sa prisvinneren selv etter å ha fått honning i premie.

Bamseklemmere trenger honning, mente komiteen.

Det er én av tingene han er kjent for – bamseklemmer.

– Kjære Salten Friluftsråd, jeg vil si det så sterkt at med denne prisen har dere en gang for alle bekreftet at for mye frisk luft, umulig kan være bra! Ikke bare har dere gitt prisen til en sytpeis uten sidestykke, dere har sågar gitt den til en mann som ikke hadde kjent igjen nordnorsk natur om dere hadde tredd den ned over han, leste Holthe opp på en lapp fra kona.

Prisen ble delt ut av Salten friluftsråd, og Siv - jeg ser hva du mener, men deler din stolthet over prisvinneren. Det er fortsatt et stykke til Lars Monsen ringer og inviterer han med på en måned i villmarka.

Men, og nå henvender jeg meg direkte til prisvinneren;
Jeg husker veldig godt da du flyttet nordover igjen. Det forandret mye.

Den forandret oss i Saltenposten som jobbet med deg den perioden du var der - den burde vi nok fått mer ut av.

LES OGSÅ: Var med fra starten

Det forandret Blåfrosten på en måte ingen i retrospekt kunne tro var mulig - og som ingen der og da hadde drømt om.

Plutselig lå opplevelser i verdenstoppen der og ventet på oss år etter år.

Datasystemer knelte under påtrykk fra folk som ville ha billetter, og når systemene tålte trykket - ble etterspørselen større i forhold til antallet på en måte man aldri har sett i Salten før.

Du berørte enormt mange hjerter med boka «Tanker fra sal 250», du har delt villig vekk med store og små betraktninger fra hverdagslivet.

– Kjære Øivind - Tusen takk for en viktig, vakker og varm bok om det vonde 22. juli og i rettssal 250. Beste hilsen Jens.

Det sto det i brevet du fikk. Etternavnet på avsenderen er Stoltenberg.

Du har satt ord på det å savne ei bestemor, være for opptatt av sin egen mobiltelefon til å få med seg datterens store øyeblikk, og du har gitt pinlige øyeblikk et ansikt. Du har delt viktig og sårt, morsomt og tankefullt.

Men varemerket ditt er og blir, i alle fall i min bok, bamseklemmene.

De gode, ærlige og ekte. Fordi du mener noen har fortjent dem.

Jeg har vært så heldig å få en god del av dem, og det betyr mye.
De er bedre enn enhver muntlig kompliment. Fordi de kjennes og varer.

LES OGSÅ: - Ingenting er viktigere enn Grendecupen

Det er ikke mye som kan måle seg med det spontane, ekte og rause i en slik klem - spesielt ikke fra et menneske man har kjent så lenge, og respekterer veldig.

Med fare for at det blir en travel helg for deg, Øivind - jeg håper hver eneste person du møter gir deg den bamseklemmen du fortjener.

Om det er som pappa, mann, Blåfrost-general eller Liverpool-supporter - eller bare en fyr folk liker å drikke kaffe eller ta en øl med, det gir jeg blanke i.

Men du bør klemmes.

Og uansett hvor mange det blir, så kommer du ikke til å sutre. Det kan du ikke, etter denne prisen.

Ikke at du ville gjort det uansett. Det er vel derfor du fikk den.

Noe skal vel ethvert menneske bli husket for. Noe bedre enn bamseklemmenes far og høye beskytter, kan du vel egentlig ikke få.

Jeg skulle ønske flere fikk dem, ikke bare fra deg, men fra alle mulige.

At flere tør å være rause med dem.

Jeg tror det ligger mye glede i både å få og gi.

Det er folkehelse i praksis – hvem føler seg ikke bedre etter en god klem?

Et slapt handtrykk er noe av det verste jeg blir servert.

Takke meg til en real bamseklem hver dag i uka.

Gratulerer med prisen!