Klasseskillepå veifronten

E6 er i ferd med å få et løft på Helgeland, og snart står Salten for tur.

Da først og fremst E6 gjennom Sørfold.

Arbeidet med ny tunnel gjennom Tjernfjellet er i gang. Det vil gi en helt ny mellomriksvei til Sverige.

Noe som vil revolusjonere denne strekningen

Da mangler en ny E6 mellom Langset og Fauske, vel å merke utenom Fauske sentrum.

Samt en utbedring mellom Borkamo og Sørelva.

Det tar noen år før vi når i mål, men den politiske viljen til å få en effektiv transportåre gjennom fylket er til stede.

Staten har også penger å rutte med.

Da er det verre er det med fylkesveiene. De forfaller. Fylkeskommunen har ikke penger, verken til utbedring eller utbygging.

Situasjonen er fortvilt for de som er avhengig av dem.

Fylkesveiene er viktig for næringslivet som skal transportere varer på dem, og folk som bruker dem til og fra arbeid.

Flere strekninger er også viktige for reiselivet.

Dersom de ikke får en nødvendig fornyelse vil det virke sentraliserende. Folk vil ikke bo langs en vei som er lite farbar, og tidels farlig.

Bedriftseiere vil vegre seg for å etablere seg.

Livskraftige steder og bygder som Sulitjelma, Misvær, Skjerstad og Beiarn er avhengig å ha gode fylkesveier.

Nå må de vente over ti år før arbeidet kan starte.

Dersom ikke fylkeskommunen får mer penger til å investere i veier, kan ventetiden bli enda lengre.

For underveis vil et dukke opp akutte behov.

Den tidligere Kystriksveien, Fylkesvei 17 er en av strekningene som krever store beløp i årene framover.

Kravet om at staten tar ansvaret for den tilbake, er høyst betimelig.

Fylkeskommunen har nok av andre veier å bruke pengene sine på.

Slik det er nå, rår det en følelse av håpløshet.

Det bør ikke bli slik at riksveiene er de eneste som skal få et løft når det gjelder standard de kommende årene.

Da får vi et for stort klasseskille på veifronten.