Klar for en pust i bakken

2024 har hittil vært hektisk, men på en god måte.

Nå er jeg klar for to uker ferie, men så er det å finne ut hvordan den skal brukes. Det kommer jeg tilbake til.

Hittil i år har jeg gjennom jobben kunnet glede meg over store flotte arrangementer som Kobberløpet, Saltenmessa, Slusk i konsertversjon som del av Sulitjelma musikkorps sitt 100-årsjubileum, og forrige helg koste jeg meg på Gatafestivalen.

Noen ganger er det virkelig et privilegium å ha den jobben jeg har. Å møte hundrevis av feststemte folk i parken midt i Fauske sentrum to dager på rad var en fryd.

Det er bare noen uker til året forsetter med Arctic Race of Norway når Beiarn, Sørfold, Saltdal og Fauske skal få viste seg fram for tv-seere i 190 land.

Denne uka ble det sluppet en promo, og den har vi grunn til å være stolte av. Det var ikke mange klipp fra hvert sted det ble plass til, men når rittet går så vil man få se mye fra distriktet vårt.

Jeg håper ikke alle sitter inne og ser på tv, men heller er ute langs løype og markerer seg på en positiv måte - gjerne med herlig og kreativ galskap.

Jeg skal forsøke å være så klar til innsats under Arctic Race som jeg bare kan, og i de to neste ukene skal batteriene lades, hodet klarnes og skjerpes.

Det er rett og slett klart for ferie. Så klare er vi at vi har ikke lagt en eneste plan.

Ikke et fly er booket, ikke et eneste hotellrom bestilt. Og vet dere hva, det kjennes helt strålende.

Også i fjor ble det ferie med hjemmebase, og det var helt vidunderlig.

Jeg elsker å oppleve nye steder, eller dra tilbake til favoritter som Berlin eller Fort Lauderdale, men hadde definitivt foretrukket teleportering om det var en mulighet.

Flyplasser og fly tar jo lang tid, tid som heller kunne vært brukt på opplevelser ut over det å lete etter sitteplasser med lademuligheter, overpriset mat, og irritasjonen over folk som er så dårlig forberedt på å reise at de burde fått beskjed om å snu i døra.

Vi har base hjemme de to neste ukene i år også. Og kanskje blir det avkryssing av noen av punktene vi hadde som et slags mål i fjor?

Turen til Rago ble det for eksempel ikke noe av. Det er kanskje på tide å lete fram stormkjøkkenet og ryggsekken.

Jeg kan bortimot garantere at det ikke blir ukes-ekspedisjoner i villmarka, men turer skal det bli - under mottoet ”Det trenger ikke være en topptur for at det er en helt topp tur”.

Men vi skal nok farte litt i nærområdet, kanskje snike inn en tur over svenskegrensen også. Haugen med bøker som hittil er uleste er høy, og på TV surrer Tour de France som jeg jo er over middels interessert i.

Til dere som fulgte oss to- og firbeinte i fjorårets ferie gjennom daglige kveldsrapporter på Facebook; jeg ser ikke helt bort fra at det dukker opp noe lignende i år.

Jeg tror det beste med de to neste ukene er følelsen av at det ikke er noe man MÅ. Men det er heldigvis veldig mye vi har mulighet til, og da er det bare å ta hver dag som den kommer og fylle den med det innholdet vi vil.

For meg høres det veldig ferieaktig ut.

Siden jeg på toppen av det hele skal tilbringe tiden i helt eksepsjonelt godt selskap, er jeg helt sikker på at det blir bra.