Klar for en ny start

Året var bare en drøy måned gammelt da en tragisk trafikkulykke brutalt tok fra oss to unge menn i lille Indre Salten .

Vi har sørget over mange i 2019.

Alexander Sollihaug og Elias Dypaune er to av dem.

Mot slutten av året gikk Daniel Jensen Normann bort, bare 27 år gammel, etter å ha tapt kampen mot kreften.

Også han er enormt savnet.

Mange har mistet noen i 2019, men livet går ubønnhørlig videre.

Alle takler slike situasjoner ulikt, men felles for alle er sorgen og savnet.

Felles er også det at man faktisk må videre.

Det vil stadig dukke opp øyeblikk og situasjoner som gir minner eller assosiasjoner til dem som ikke lenger er med oss, men jo større savnet er jo større var kjærligheten.

Heldigvis kan vi huske mye fint, og det gjør savnet mulig å bære, til tross for at det kan ta lang tid.

Noen valgte selv å forlate oss.

For dem var det ikke mer lys igjen i enden av tunnelen.

Noen av dem var mennesker vi kjente, andre hadde vi hørt om, mens noen fikk vi ikke engang med oss ble borte.

Selvmord har gått fra å være veldig tabu til å få stadig mer åpenhet. Men det er ikke nok.

Som kollega Linn Braseth-Gulliksen skrev:

- Det er i dag lov å snakke om selvmord og selvmordstanker. Det er lov til å spørre hvordan noen har det, til å vise at man bryr seg. Medier har begynt å omtale selvmord som det det er i stedet for å kamuflere det.

- Selvmord handler kanskje ikke så mye om å ville dø, men mer om å ikke orke å leve lenger.

- Statistisk sett er to av tre som begår selvmord i Norge menn. Det er et reelt folkehelseproblem, og skal vi klare å få ned tallene er vi nødt til å snakke om det.

- Vi er nødt til finne ut hvorfor så mange mennesker ikke orker å leve lenger.

Det er kloke ord, og de er viktige å ta med seg. Både i slutten av dette året og inn i det nye.

Det er ofte vanskelig, noen ganger umulig, å se hvem som sliter tungt. På overflaten kan ting være tilsynelatende normalt.

Vi må bli flinkere til å bry oss, flinkere til å snakke om vanskelige ting - men det er selvsagt langt lettere sagt enn gjort.

Hva neste år kommer til å by på vet vi litt om, men 2020 har garantert mange hemmeligheter det skal avsløre for oss etter hvert.

Det kommer helt sikkert til å bli både gledelige og mer utfordrende stunder.

Men det er vel nettopp da vi skal stå sammen, dele glede, jobbe gjennom vanskeligheter, gi støtte og trøst.

Som familier, venner, lokalsamfunn. Som verden.

Ta vare på deg selv, og på de rundt deg.

Fordi du har den muligheten.
Fordi du kan påvirke og bidra.

Året er på vei mot slutten. Sørg for at den slutten blir så god som den bare kan.

Nyt innspurten av 2019, til tross for at året har gitt oss både fortvilelse og sorg.

Vi gjør oss på en måte klar for en ny start.

Godt nyttår,
med håp om et GODT nytt år.