Kjenner du igjen noen av disse Jul-Andersene?

MISVÆR: Også i år ble det hyggelige besøk på Andreasmesse, den 30. november. Det var Jul-Anders som var ute og gikk.

Det var god stemning og masse flotte og hyggelige barn som hadde kledd seg ut og tatt turen ut i vinden. Alle fikk sin godtepose før de hastet videre. Riktig et lyspunkt i mørketida.

Skumle og fantasifulle

Denne dagen er førjulsvinterens høydepunkt for store og små i Indre Salten. Da kler ungene seg ut i fantasifulle kostymer og «går Jul-Anders». Og tradisjonen lever godt i konkurranse med andre feiringer. Også været var etter tradisjonen, vindfullt, mildt og glatt.

I Misværbygda har forberedelsene til kostymer allerede pågått en stund. De som går Jul-Anders ønsker å framstå fantasifulle og litt skumle. Viktig er det også at maskeringene gjør den enkelte ugjenkjennelig.

I gamle dager

En fra voksengenerasjonen forteller følgende:

- I min generasjons barndom og ungdom laget ungene masker av papp med hull for øyne, nese og munn. Maskene var malt med fargekritt. Var det regnvær gikk maskene i oppløsning. Så kom kreppstrømpene, og det gjorde maskeringen enklere. Klærne var store og måtte helst ikke kjennes igjen. Enkelte naboer med god husk kunne likevel avsløre Jul-Anders ved at de kjente igjen votter de selv hadde strikket og gitt bort.

Ukjent opprinnelse

Tradisjonen med «å gå Jul-Anders» er gammel. Ingen vet riktig opprinnelsen til den, eller hvor den stammer fra. Trolig er det en skikk med røtter langt tilbake i tid, helt tilbake til den tiden da katolisismen rådde.

På Mohus i Misvær finnes det da også et gammelt korshus med malerier fra katolsk tid. Skikken praktiseres i Misvær og Beiarn og også på Skjerstad. I nabobygdene er den mindre kjent.

Tigget kjøttbein

I tidligere tider, for noen generasjoner siden, ba Jul-Anders om kjøttbein når han kom fram til gårdene. Dette hadde sin bakgrunn i at på denne dagen var det vanlig og ha saltkjøtt til middag rundt på bygdene. Den besøkende Jul-Anders skulle etter tradisjonen tigge kjøttbeinene etter middagsmåltidet.

Den 30. november, Andreasmesse eller «Jul-Andersdagen», er til minne om apostelen Andreas, bror til apostelen Peter, som i år 60 ble naglet til et liggende kors, det såkalte Andreaskorset. Apostelen Andreas var fisker, og primstavmerket for denne dagen er da også en fiskekrok.

Skulle ta ungene

Om denne skikken står det å lese i boka «Hva dagene vet» av Sverre Østen for den 30. november: Det var skikk å gå Jul-Anders i dag. De kledde seg ut og gikk i flokk på besøk. De måtte passe på å komme når folket satt til bords. Til kveldsbordet hørte «smale» og sauefot. Hver av de besøkende skulle ha en sauefot. Ble ikke flokken traktert fort nok, så sa de fram denne regla: «Få'e inkj kørs og kake, ska'e alle ongan take! Få'e inkj kørs og kringle, ska'e om jula ringle!»

Riktig så nifse greier altså. Dagens Jul-Anderser er mildere i sitt forlangende. De holder fram sine poser, og med tegn og geberder ber de om godteri.