– Slikt stemningen og situasjonen er ser vi ikke at det er grunnlag for å gå videre med saken, sier Ketil Skår.
Etter et møte med Salten transportsentral som etter planen skulle drifte det foreslåtte deponiet på Øynes, har de konkludert med å høre på naboene som har gått sterkt imot planen.
– Vi velger å ta det bort fordi det er så mange reaksjoner fra dem som bor langs veien. Når folk ikke vil ha deponi der må kommunen finne en annen løsning, sier Skår.
Men Høyre-politikeren mener kritikken som har kommet har vært unyansert, og tror fortsatt at de kunne kommet fram til løsninger som folk kunne leve med.
Overdrevet
Blant annet mener Skår at omfanget av trafikk på veien har blitt framstilt som større enn det som ville blitt realiteten.
– Det har vært sagt at det i verste fall kunne bli 50 biler per dag, det er korrekt. Men med et slik tempo vil da hele deponiet vært fylt på 84 arbeidsdager, og etter planen skulle det fylles over ti år, sier Skår.
Men Skår er enig i at det måtte vært gjort utbedringer på deler av veien, og selv har han ønsket seg gang/sykkelvei.
En utfordring
– Jeg har hatt små unger her selv og pratet om gang/sykkelvei i 30 år. Jeg håper det kan bli mulig når det skal graves ny vannledning til campingen, da også den ligger på siden av veien, sier Skår.
– Av argumentene mot mener jeg det kun er spredning av frø som er vanskelig å forsikre seg mot, det krever god kontroll med massene.
Skår viser til at det tidligere er deponert masser i området som aldri har rent ut i fjorden, selv med dårligere sikring enn de hadde planlagt.
– Det vil ikke renne ut i fjorden slik frykten er fordi vi har lagt inn en avrenningsgrøft, etter innspill fra Fylkesmannen, sier Skår.
Han mener også at det er framstilt som om det er flere vernede steder i området.
– Det er kun Veten som er et naturreservart, i Klungsethvika er det kun et fugleregistreringssted, sier Skår.
Fantastisk
Facebook-gruppa "Ikke gjør Erikstadveien til en anleggsvei! - Nei til deponi på Øynes" fikk på kort tid samlet over 1700 medlemmer som har vist et enormt engasjement mot Skårs planer.
Når Skår nå snur er det til stor glede for initiativtakerne til gruppa.
– Hurra!!! Fantastiske nyheter! Det gleder oss at Skår har tatt til seg det vi alle har uttrykt i gruppa her, og at han nå trekker planene står det respekt av. Vi er svært fornøyde og serdeles glade, og takker Skår for at han er lydhør i denne saken, skriver Ailin Støver, nærmeste nabo og en av ni personer som har jobbet sammen mot planene.
Kommentaren har fått hele 432 likes, 67 kommentarer og 7 delinger.
Sett i kortene
Støver har vært kritisk til Skår fordi hun har oppfattet at det har vært forsøkt å gjennomføre planen uten åpenhet, og at Skår har vært drevet av ønske om profitt på bekostning av de berørte.
– Jeg håper det viser at han bryr seg om hva lokalsamfunnet og nabolaget mener, og hva dette området virkelig betyr for Fauske. Det jeg ikke håper på er at han stanser planene fordi han er redd for at han skal bli ytterligere sett i kortene, sier Støver til Avisa Nordland.
Skår sier han er oppriktig glad for at folk har engasjert seg i saken.
– Jeg ønsker engasjement og innspill, og også alle motstanderne er hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg om saker også framover, sier Skår.
Sårende
Samtidig legger han ikke skjul på at deler av debatten på Facebook-gruppa mot deponiet har vært sårende for både han selv og nærmeste familie. Også kolleger har uttrykt bekymring for måten han har blitt framstilt, ifølge Skår.
– Føler du deg hetset?
– Ja, når enkelte mener jeg er korrupt og ikke tenker på folk rundt meg føler jeg det.
Til Avisa Nordland sier Ailin Støver at de ikke har lagt skjul på hvem som står bak prosjektet, samtidig som hun understreker at de ikke har ønsket en heksejakt mot Skår og har stengt kommentarfelt der det "har gått over styr".
– Vi har aldri ønsket å ta eller sverte personen Ketil Skår, men å komme til livs planene som vi mener det har luktet svidd av, sier Støver til Avisa Nordland.
Kritikk
Skår fikk skarp kritikk blant annet fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) etter et informasjonsmøte om saken på SKS Arena, der det først var spesielt inviterte som slapp inn.
Gisle Sæterhaug i FNF var blant annet kritisk til begrunnelsen for hvorfor deponiet ikke skulle konsekvensutredes, og uklare roller.
– Samtidig blir det problematisk når det ene svaret kan tolkes å komme fra grunneier Skår, mens det andre kan tolkes å komme fra den politiske lederen av plan- og utviklingsutvalget, sa Sæterhaug til Avisa Nordland.
To trinn
Ketil Skår på sin side mener det beror på at framgangsmåten deres har blitt misforstått.
– Jeg beklager at det har blitt så mye oppstyr, det var aldri ment å være informasjon for noen få. Vi hadde planlagt å informere de som er direkte berørt som grunneier langs veien først, og senere ha et åpent møte for alle, sier Skår.
Han sier at han har forståelse for at folk som ikke kjenner han, kan mistenke at det er egen vinning som har drevet fram prosjektet. Men det avviser han.
– De som kjenner meg skjønner at det er en tanke bak som er større enn meg. Min største motivasjon for å selv stå som ansvarlig og ikke overlate det til kommunen, er at vi tidligere har erfart at kommunen ikke har ryddet opp etter seg i forbindelse med steinbrudd på Øynes. Jeg ville være garantist for at det ble gjort her, sier Skår.
Våkennetter
Saken har gitt han flere våkennetter.
– Jeg har ligget og spekulert på hva som er den beste løsningen for deponi på Fauske, og jeg har kommet fram til noen andre aktuelle alternativer jeg vil foreslå, sier Skår.
Han mener det logstikk- og miljømessig er problematisk å kjøre massene til Sjønstå, der kommunen nå jobber med å etablere et deponi.
– Jeg mener fortsatt at vi bør finne en nærmere løsning, og om man ikke finner det snart vil eksempelvis massene fra Blålysbygg-tomta måtte lagres et sted midlertidig, eller kjøres til Vikan med de ekstra kostnadene det innebærer.