Å gå tur med hund er en nydelig aktivitet. Med det følger også ansvaret om å plukke opp etter den. Den får det nemlig ikke til selv, i alle fall ikke de to vi har.. Foto: Espen Johansen
Å gå tur med hund er en nydelig aktivitet. Med det følger også ansvaret om å plukke opp etter den. Den får det nemlig ikke til selv, i alle fall ikke de to vi har..

Synspunkt:

Kan vi bli enige om noe?

Det er et par ting vi fint bare kan slutte med, og det krever svært lite av oss.

Publisert Sist oppdatert

Jeg var ikke veldig gammel da vi på hytta i Sulis hørte et hyl fra hunden vår på den tiden, Ruffus, en herlig miks av beagle, buhund og labrador.

Den hadde tråkket på noe skarpt i lyngen og skåret opp den ene foten sin.

Det ble biltur til Fauske og besøk hos veterinær av det, men minnene av en redd, klynkende og blødende hund i bilen i tre kvarter er fortsatt der.

Jeg tenker at det nesten er utrolig at det ikke skjer oftere, og slett ikke bare med hunder.

Vi ser dessverre jevnlig bilder av kyr som har spist metallbokser det har vært brus, energidrikk eller øl i, og som skjærer dem opp fra innsiden og ut, og de dør en helt forferdelig og komplett meningsløs død.

Jeg er på tur med hund minst en gang om dagen men gjerne flere, og nå som snøen smelter kommer det fram både bokser og knuste flasker i grøftene langs veien.

Hvis du først går langs veien der og ikke makter å ta med deg tomgodset hjem, så vær i det minste så grei at du bare setter det pent fra deg.

Du trenger ikke hive flasken slik at den knuser, du trenger ikke vri metallboksen slik at den får masse sylskarpe kanter.

Hundene vil gjerne gå i grøfta siden det er mye å snuse på der. Jeg vil at de skal kunne gjøre det uten at jeg er redd for at de kutter seg opp.

Det er penger jeg ikke trenger å bruke på veterinær, og en opplevelse både hunder og eiere bør få slippe.

Når det blir varmere i været, forhåpentlig om ikke så lenge, skal små barn begynne å leke ute. De skal løpe omkring, glade og ofte barbeinte.

Jeg vil at foreldre skal slippe å være redd for at barn skal skjære opp de små føttene sine under lykkelig lek bare fordi noen ikke gidder å tenke konsekvensen av denne måten å kvitte seg med flasker og bokser på.

Jeg vil heller ikke at de samme ungene skal komme hjem med beina fulle av hundebæsj fordi noen ikke GIDDER å plukke opp etter sine firbeinte. For det er vel det det handler om, å gidde?

Det er satt ut poser flere steder, og det finnes - i alle fall her og der - søppelkasser ment for nettopp hundeposer.

Har du hatt hund i mer enn en halv dag så vet du at det er et dyr som går på do, så hundeposer skal du ha med deg på tur.

Dagligvarebutikkene selger hundeposer så det begynner å bli dårlig med unnskyldninger for å bare la hunden gjøre fra seg og gå videre.

Det er verken tungt eller vanskelig å plukke opp og bære med seg til du finner et egnet sted å kvitte deg med det.

Det handler i alle disse tilfellene om å bare bestemme seg.

Mange, sikkert de aller fleste, er flinke - men det er fortsatt etter min mening mye å gå på.

Kan vi bli enige om å bare slutte å kaste og ødelegge glass og flasker (og egentlig alt annet søppel) i naturen og langs veiene, og samtidig bli enige om at de av oss som har hund tar opp og tar med oss det den legger igjen på veien og i grøfta?

Ja? Så bra. Da tror jeg det blir bedre, finere og tryggere for mange.

Det skal altså veldig lite til. Og, hvis du ser noen kaste noe likevel, så er det lov å si fra.

For du ville ikke likt det hvis noen du kjenner skadet seg på noe som er såpass dumt, men også så utrolig lett å unngå.

Powered by Labrador CMS