Foto: Victoria Finstad

Synspunkt:

- Kan bli for mye av det gode

Det berømte forenklede forelegget har siden nærmest tidenes morgen gitt lovbrytere muligheten til å kjøpe seg ut av problemet man han klart å rote seg opp i der og da.

Publisert Sist oppdatert

Har du vært for hard på gassen, eller snakket i en telefon som ikke er fastmontert, da kommer det til å koste. Men har du pengene, så kan du får det hele til å forsvinne. I hvert fall med kun noen prikker med på kjøpet.

Men dette kjøpet har akkurat blitt vesentlig dyrere. Så dyrt faktisk, at både de som skal få dem og noen av de som skriver dem ut synes det har blitt i meste laget.

For den 1. februar ble det innført en økning på 30 prosent i bøtenivået i Norge. Det betyr at tusenlappene virkelig kan begynne å flagre om du velger å ta litt lett på dette med å følge reglene.

Justis- og beredskapsdepartementet har beregnet at en økning vil gi staten en ekstrainntekt på rundt 241 millioner kroner.

Inflasjonen (prisvekst) ligger på rundt 6 prosent i Norge. Bøtene øker altså med fem ganger vanlig prisvekst i samfunnet.

Men til nå har både Trygg Trafikk, riksadvokaten og ikke minst, politidirektoratet uttalt seg om at de ikke mener dette er rett vei å gå.

Endringen betyr blant annet at dersom du blir tatt i å bruke håndholdt mobil under kjøring, må du punge ut med 9700 kroner. Kjører du for eksempel i 61km/t i 50-sonen, kan boten komme på 5400 kroner.

Men det er når farten drar litt ekstra på, at det virkelig blir kostbart å ikke følge loven. Om man blir tatt i 106 kilometer i timen i 80-sonen, da ryker det 12100 kroner. Om de er av det uheldige slaget og bikker 111 på nåla i samme sone, da er beløpet 14500.

Det er ikke til å komme unna at det er blitt veldig dyrt å bryte disse trafikkreglene.

Samtidig er det jo problematisk å problematisere disse tallene. De fleste politifolkene som er satt til å håndheve dette, sier at løsningen er veldig enkel. Ikke kjør for fort. Ikke snakk i telefonen, og ikke kjør inn i veier som ikke er tillatt.

Og de har jo helt rett. Man skal i prinsippet ikke gjøre disse lovbruddene i hverdagen. Men det skal også være sånn at det skal være samsvar mellom forbrytelse og straff. Og det er vel kanskje her disse summene begynner å nærme seg en grense for hva man mener er akseptabelt.

For selv om man bare slår en strek over at lovbrudd er lovbrudd, så må man huske på at det er staten selv som har definert disse som mildere typer av forbrytelse. Om man erkjenner og betaler, så er det ute av verden.

Om man blir tatt for ruspåvirket kjøring, noe som også gjelder i trafikken, så er det en helt annen prosess.

Det finnes ikke forenklede forelegg for å kjøre i fylla. Da må du i retten, uansett hvor mye du innrømmer at du har gjort det. Dette kan man ikke betale for å forsvinne.

Tvert imot, så beregner retten bøtenivået basert på hvor mye man har i inntekt, slik at straffen skal svi like mye, uansett om man går på trygt eller tjener 10 millioner kroner i året.

Da kan det fort passere over 100.000 kroner i bot. Og det virker som samfunnet i stor grad har aksept for det. Der forstår man at konsekvensene kan bli enorme.

Det kan man selvsagt argumentere for når det gjelder hastighet også, men det er vesentlig mindre risiko å kjøre 11 kilometer over fartsgrensa enn i påvirket tilstand.

Det gjenstår å se om dette er noe man vil respektere, eller om det først og fremst skal skaffe penger til statskassen.

Powered by Labrador CMS