Kajakk, fjell og damer med hvite legger

Turen gikk til Fugløy, en perle av en øy i Gildeskål kommune. Fugløy har to steder med bebyggelse, Nordfugløy og Sørfugløy. Etter krigen bodde der cirka 200 personer på øya.

I dag er det ingen fastboende, husene brukes som ferie og fritidshus. Ferden vår gikk til Sørfugløy, et sted det går rutebåt til noen dager i uken.

Vi var en gjeng med ulik erfaring med kajakkpadling. Noen tenkte ikke å padle, derfor var dette en fin plass å dra til. Hit er det mulig å padle eller å ta rutebåten som også kan ta med kajakk, for den som ikke ønsker å padle ut hit.

Stedet byr også på flotte omgivelser med muligheter for å gå fotturer.

For noen av oss startet turen på Indyr. Herfra skulle vi padle over til Sørfugløy.

Når alt utstyret ligger samlet på bakken, er det ikke mye som minner om enkelt friluftsliv. Her er det mye utstyr som skal med. Men når en ligger ute på havet som en dupp og hører måkeskrik og bølgeskvulp, da kommer frihetsfølelsen. Du har med alt det du trenger, ditt hus, din seng og ditt kjøkken.

Det var en del bølger og sidevind de første to kilometerne, men etter å ha rundet øya Femris var det rolige vindforhold og etter hvert stille hav. Vi kunne bokstavelig talt padle inn i solnedgangen.

Da vi kom fram, hadde de som tok rutebåten funnet leirplass på en høyde og sammen med dem fikk vi se den røde sola forsvinne bak horisonten.

Vi nordlendinger er ikke så vant med shortsvær i slutten av april, og i hvert fall ikke på en øy ute på havet. Shortsen kom fram, og det gjorde også hvite legger i forskjellige varianter.

Fram kom også vårens første mygg, stor og treg. Våre hvite legger falt heldigvis ikke i smak.

Vi var heldige å ha kjentfolk i et av husene, og fra dem fikk vi tips om det som ble dagens fjelltur. Turen gikk opp til Husafjellet, en av toppene rett bak bebyggelsen.

Stien går i naturvernområdet der det i denne tiden er ferdselsforbud over 60 meter over havet. Men det var lov å gå opp til Lunndalsvatnet, bare ikke stoppe og slå leir langs stien.

Her beveger vi oss på sti som slynger seg opp mellom storsteinur. Det ble klyving opp hamrer og vandring langs egg, spektakulært men overkommelig for oss alle. Utsikten underveis og på toppen var utrolig flott, speilblankt hav og øyer og fjell hvor du enn så.

Neste dag fortsatte like fin som den forrige og shortsen kom på igjen. Noen padlet tur på speilblankt hav, mens andre gikk tur utover mot Brømneset der vi fikk utsikt mot Fleinvær og Bliksvær, samt Landegode langt bort i diset.

På ettermiddagen skilte vi lag. Noen måtte ta båten hjem til jobb og hverdag, mens vi var noen som kunne bruke noen dager til på tur. Vi padlet utover Fugløyværet, et øyrike der vi fikk god bruk for orienteringskunnskapene våre.

Det er ikke så lett å skille øyene fra hverandre når du sitter lavt i en kajakk, kart og kompass ble nødvendige hjelpemidler.

Vi døpte om området til ørne-riket, ettersom vi kunne se mange havørn der. Noen svevende i luften og andre som en bauta på toppen av en øy eller et skjær. Vi slo leir på en av de ytterste øyene, etter tips fra våre lokalkjente.

Det var helt klart en fordel å ha slik informasjon da det ikke er mange plasser der det både er greit gå i land og er teltplasser.

Dagen etter hadde vi fortsatt værgudene med oss, ikke med tanke på temperaturen som var blitt lavere, men med vinden. Lite vind gjorde at vi kunne padle videre på yttersiden av Fleina, for å så ende på en holme helt sør av Sør-Arnøy.

Her var det en lun teltplass på ene siden og flott kveldssol på den andre siden av holmen, med mulighet for bålfyring i fjæra. Det ble atter en kveld med flott solnedgang.

Turen skulle vare til 1.mai, men da værutsiktene var økt vind og regn, bestemte vi oss for å avslutte dagen før. Vi padlet innom havnen på Sør-Arnøy og rundt Krokholmen, før vi la ferden over mot fastlandssiden og tilbake til Inndyr.

Vi fikk dermed en dag hjemme til å ta vare på mye utstyr, samt fordøye mange gode opplevelser.

Vi har sett mange fine solnedganger, bålets flammer, havørna som svever, selen som nysgjerrig stikker opp hodet av havet og lundefugl som suser ned fjellsiden på sin ferd til havet.

Alle disse opplevelser fikk vi dele sammen med gode venninner og blir gode minner å dele i framtiden.