NORSK JUL. Arseni, Irina og Rafael har tradisjoner fra polsk, dansk og hviterussisk jul. Men den de feirer i år er for det meste norsk. Foto: Espen Johansen
NORSK JUL. Arseni, Irina og Rafael har tradisjoner fra polsk, dansk og hviterussisk jul. Men den de feirer i år er for det meste norsk.

Tradisjoner fra fire ulike land

- Julen vår er blitt ganske norsk

Rafael har med seg polske og danske tradisjoner, Irina har hviterussiske. Men julen de feirer nå er ganske norsk.

Publisert Sist oppdatert

SULITJELMA: - Vi tok med oss de polske tradisjonene da vi flyttet til Danmark da jeg var åtte år, sier Rafael Jensen.

Han og Irina Makhankova tar imot i et julepyntet hjem i Sulis, der den første som kommer i døra er hunden Raya, som gjerne vil hilse på.

- I Polen skal det gjerne være 13 retter på bordet hvis man er en vanlig familie. Er man velstående er det 21 retter. And eller kalkun er ofte hovedrett, ikke ribbe. Og karpe er viktig, fortsetter han.

Levende karpe

- Fisken karpe?

- Ja, og den skal være kosher (produsert og tilberedt etter jødiske regler). Den kjøpes levende i butikken, fraktes hjem i vått avispapir før den lever i badekaret et par dager før slakteren kommer på lillejulaften... Slik har ikke vi det her altså, men da jeg bodde i Harstad bestilte jeg en gang levende karpe for å dele den tradisjonen med barna. Det ble dyrt, 1.200 kroner, smiler han.

Karpen blir tradisjonelt servert stekt eller i gele.

Ikke mat før stjernen

I Danmark var han vant med flæskesteg, det vi kaller familieribbe. På 1990-tallet ble and mer vanlig som julemat også der.

- I Polen er det julemat på kvelden den 24. desember, men man kan ikke spise før man har sett den første stjernen på himmelen. Er det overskyet vær så er man i trøbbel, ler han, men legger til at da er det vanlig at man spiser klokken 18.

Etter middag er det gaver.

TRADISJON. Denne kommer fra Polen og Rafael forteller at i de store byene kan den være i full størrelse, til og med med levende folk og dyr.
TRADISJON. Denne kommer fra Polen og Rafael forteller at i de store byene kan den være i full størrelse, til og med med levende folk og dyr.

Jul i januar

Irina som er født og oppvokst i Belarus var lenge vant med at jul ble feiret 6. januar.

- Gaver hadde vi på nyttårsaften, siden jul kom senere enn nyttår. Tradisjonell mat der er røkt makrell og den er veldig viktig. Ellers kunne det være kjøttkaker og potet.

- Og grønnsaker og saus?

- Nei, ikke grønnsaker som for eksempel gulrot. Men kanskje agurk og tomat. Salt og pepper var det mye av og masse hvitløk. Jeg liker saus nå, men tenker aldri på at jeg MÅ ha saus. Smeltet smør går fint., sier hun.

- I Polen er det viktig med rødbetsuppe, og den skal være helt klar. Den drikkes mer enn den spises, og oppi kan det være piroger fylt med sopp og kål. Én av dem har masse pepper og den som får den blir ekstra heldig det neste året, skyter Rafael inn.

Pinnekjøtt og ribbe

Det er altså store forskjeller mellom Polen og Belarus, selv om de er naboland.

Hos Rafael, Irina og sønnen Arseni er det norsk jul. Slik har det blitt etter blant annet mange år i Harstad før de flyttet til Sulis.

- Vi er glad i både pinnekjøtt og ribbe. Det blir ribbe på julaften og pinnekjøtt første juledag.

- Og andre juledag?

- Sikkert rester... Nyttårsaften kan det bli and. I Danmark er det forresten ganske vanlig med nyttårstorsk, sier Rafael videre.

En tom tallerken

Når familien kommer til 6. januar, dagen Irina som ung feiret jul på, så er det ingen stor feiring, men de markerer likevel dagen.

Arseni er vokst opp i Norge og vant til norske tradisjoner.

- Der vi begge kom fra var det vanlig at store familier var samlet. Vi er nå bare oss tre her nå, så det viktigste er nå at vi koser oss og har det fint. Treet har vi pyntet sammen, og vi synes det er fint at det er veldig fargerikt, sier Irina.

Til slutt vil Rafael gjerne fortelle om enda en tradisjon som blant annet Polen har.

- Det må alltid være en ledig plass ved bordet, og en tom tallerken. Hvis det kommer noen og banker på som trenger et sted å være, så får han eller hun komme inn og få mat. Jeg er fra en storby og vi fikk aldri slikt besøk, det er kanskje vanligere på landsbydga og mindre steder, men sånn er tradisjonen, og det er jo litt fint, sier han.

Powered by Labrador CMS