Jon Olav er sistemann i ingeniørfellesskapet

Jon Olav Gjerskvål (77) er VVS-ingeniør (varme, ventilasjon og sanitær), og han har nå som alltid, mer enn nok å gjøre. Vi samlet tre av ingeniørene for å mimre tilbake om ingeniørfellesskapet, som var en viktig kunnskaps-arbeidsplass på Fauske.

Ikke bare ga de tilgang til sentrale tjenester når det skulle bygges, de tjente godt og var solide skatteytere.

Tredje størst i Fauske

Når man regnet sammen ingeniørene i Storgata 39, også kalt Rødskola, var de i 1992 Fauskes tredje største skatteyter. Bare SKS og Sulitjelma Gruber var større.

Den gode inntjeningen ble også et argument for at de fikk kjøpe bygget av Fauske kommune i 1993. Kommunen skulle egentlig ha musikkskolen dit, men da hele regnestykket med inntekter og utgifter kom, ble ingeniørene valgt.

Polarsirkel

Tre av ingeniørene som var med fra starten i 1988 bor fortsatt på Fauske. Jon Olav Gjerskvål (77), VVS, Asbjørn Nygård (73), byggeprosjekter og Alf Harry Restad (70), elektro.

Etter cirka to år kom også takstmann Arnt Stemland med. Han døde i drukningsulykke i 1995.

Det var også arkitekt Odd Aanesen, som var mer knyttet til Bodø og bare ble en kort stund. Men han satte tydelig spor etter seg. Det var hans forslag som vant konkurransen om Polarsirkelsenteret.

Helt i starten var også bygningsingeniør Hans Kristian Ellingsen fra Saltdal med, men han valgte heller å jobbe fra sitt kontor på Rognan.

Takstingeniør Knut Hævaker hadde kontor i Storgata 39 i 2021.

Oppfinner

Alf Harry Restad var med til 1996. Da overtok Anders Jensen virksomheten og var der i ti år.

Asbjørn Nygård ble en del av Norconsult i 2012, men han tok kollegene med seg til Rødskola. Men i 2014 flyttet både Asbjørn Nygård og Norconsult til Amfi.

Alf Kristian Fjelldal (62) holdt til på Rødskola i 1994 og 1995. Han var rådgivende ingeniør i maskinteknikk og produktdesign. Blant annet laget han brukermanualer. Han var også kjent som oppfinner.

Han hadde oppdrag for blant andre Transportindustri, Elkem og Finneid Sveis.

Hjalp hverandre

Etableringen av fellesskapet kom fordi de ønsket å være et team, at de kunne se ting i sammenheng når de leverte anbud og tilbud.

Det var ikke alltid at alle var med på samme prosjekt, uansett dro de veksler på hverandre. Blant annet kunne de samarbeide om stadig mer avanserte og kostbare tekniske tjenester. Kanskje særlig viktig i starten av dataalderen.

De var en av de første i distriktet på Fauske som hadde en fargeplotter for utskrift av store tegninger av bygg og tekniske anlegg. Det ville blitt ekstremt dyrt å anskaffe hver for seg. Og de var tidlig ute med DAK, data-assistert konsesjon. Kanskje ikke et kjent for folk flest, men et svært sentralt begrep og av stor betydning for ingeniører.

Store oppdrag

Utbygging og ombygging av det gamle posthuset til kommunalt Administrasjonsbygg var et eksempel der mange av dem var med.

De spilte også en betydelig rolle ved utbyggingen av Fauske Svømmehall, Strandpromenaden, likeså utbyggingen av Focus-senteret, senere AMFI-senteret på Fauske.

Asbjørn Nygård hadde prosjektering og byggeledelse, Jon Olav Gjerskvål VVS og Alf Harry Restad elektro.

Alle ingeniørene tok enkeltoppdrag og var med på byggeprosjekter, men de fikk også god kontakt med, og gode kontrakter med industrien.

Alf Harry Restad fikk et fast oppdrag for daværende Alcatel, nå Nexans. Asbjørn Nygård fikk gode avtaler med Elkem, som han beholdt hele perioden. Faktisk er de ikke helt avsluttet. Han jobber innimellom for Norconsult nettopp mot Elkem.

Sosialt viktig

I tillegg backet de opp hverandre, og ikke minst var det sosiale viktig for et vellykket ingeniørfellesskap. Når de nå endelig møtes for første gang på lenge, slipper de seg løs og forteller om merkelig krumspring, Som når to av dem lurte den tredje med å utgi seg for å ringe fra politiet om et innbrudd.

Asbjørn Nygård og Alf Harry Restad spilte gitar, og Asbjørn skrev sang om fellesskapet som de fremførte ilag på et julebord-vorspiel.

Mye arbeid

Alf Harry Restad hoppet av etter åtte år. Det ble for mye jobb. Han hadde håpet på en utvikling der han kunne ansette en medarbeider. Det gikk aldri, og han ble i stedet arbeidstager for større virksomheter. De siste årene jobbet han i SKS.

De to andre holdt ut mye lengre, men de peker på tre årsaker til at ingeniørfellesskapet ble mindre og etter hvert borte.

- Det er ikke å attraktivt for alle med 8-12 timers arbeidsdag.

- Bodø-markedet ble i større grad en tøff konkurrent.

- Verdien av å gå sammen for små bedrifter ble svekket etter hvert som regelverket for offentlig anskaffelse ble strammet til. Tildelingskriteriene favoriserte større firmaer. Stadig mer gikk over til

totalentreprise. På dette området er det faktisk en tendens til at regelverket nå går i motsatt retning.

Blir leiligheter

Jon Olav Gjerskvål har ingen planer om å pensjonere seg Han har flere store oppdrag og mange interessante forespørsler over hele landet, men lange dager, det har det vært hele tiden og det er det fortsatt.

Ingeniørene eide halve Rødskola fram til 2021. Da ble hele bygget solgt til Per Gunnar Hansen som har planer om å bygge det om til leiligheter. Gjerskvål beholder kontoret så lenge han kan, men har et avslappet forhold til utflytting.

- Det er nok av ledige kontorlokaler på Fauske, sier 77-åringen som opprinnelig kommer fra Voss.

Gode minner

- Savner dere hverandre?

- Ja, spesielt det sosiale, sier Jon Olav Gjerskvål

- Ja, selv om jeg har hatt jevnlig kontakt med Jon Olav i forbindelse med salg og utleie, sier Asbjørn Nygård.

Alf Harry Restad savner også det sosiale, og han mener tiden i fellesskapet var en god erfaring og et godt minne. Men han savner ikke de lange dagene og at han ikke klarte å utvikle firmaet så bra som han ønsket. Det ble slitsomt.