Debatt:
Jødeungen i Palestinareiret
Til å begynne med drev de tilflyttende jødene sitt jordbruk ganske fredelig, side om side med palestinerne.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no
Det er nifst å følge med på nyhetsreportasjene fra Gaza for tida. Og bli vitner til jødenes umenneskelige behandling av palestinerne. Det er ufattelig at det før så fredelige området mellom Middelhavet og elva Jordan, der det var plass for både jøder og palestinere, skulle utvikle seg til en grusom apartheidstat.
Etter at Hitler var nedkjempet i 1945, var de overlevende jødene spredt i alle verdensdeler, uten et eget land. Framstående jøder i USA lanserte da ideen om en jødisk stat i Palestina, og England, som var tillagt ansvaret for styret i området, fant at det var en god ide. Her var det plass for både palestinere og jøder.
Til å begynne med drev de tilflyttende jødene sitt jordbruk ganske fredelig, side om side med palestinerne.
Men tilstrømminga av jøder fra både Amerika, Europa og andre kontinent, økte raskt. Og især etter at ideen bredte seg blant de nye bosetterne, om at dette egentlig var Jødeland. Dette var det landet Jahve (Jehova, Gud) hadde gitt til Abraham og hans slekt i gammeltestamentlig tid.
Mange av de nye innflytterne var ressurssterke og hadde gode forbindelser i andre land, og det ble etter hvert etablert en framgangsrik jødisk stat, staten Israel.
Dette ble gjøkungen til mor Palestina. Israel tok for seg av moras godbiter, og vokste seg stor og mektig. De andre i reiret ble mer og mer fortrengt. Da de til slutt prøvde seg på et opprør, ble de brutalt jaget bort fra det gode reirområdet langs kysten. De var fortrengt og måtte få hjelp utenfra. De var blitt flyktninger i eget land.
For dem var dette katastrofen, Nakba. Nå er det de som er uten hjemland. Palestina fins ikke lenger. Nå er det delt i tre: staten Israel og de to avstengte områdene Gaza og Vestbredden.
Jødestaten Israel har blitt en verdensmakt, og det er nå det virkelig store problemet oppstår: Hvorfor er de regjerende jødene besatt av et hat mot palestinerne, som får dem til å behandle de som bor på Gaza så bestialsk brutalt som det vi er vitne til i dag?
Er de besatt av alle de redselsberetningene de har hørt om Hitlers jødeforfølgelser, og all mishandlinga jødene ble utsatt for i den perioden? Føler de behov for å ta igjen? Er de livredde for igjen å bli den svake part som ikke har kontroll over egen framtid? Og besatt av den religiøse forestillinga om at Palestina ble gitt til jødestatens grunnlegger, Abraham?
Hva skal til for å få endret denne rasistiske vrangforestillinga?
Hvordan kan Netanyahu forsvare dreping og fordriving av titusenvis av mennesker som har blitt innestengt på et overfylt landområde uten medisiner, mat og vann?
Og hvordan kan norske myndigheter forsvare at vi investerer milliarder i israelsk næringsliv og støtter krigføringa i Gaza med de mest effektive våpen? (Både oljefondet og norsk våpenindustri kan styres av norsk lovgiving, og det samme kan salg av israelske varer i norske butikker.) Hvorfor er statsminister Støre og utenriksminister Eide så passive, så unnfallende? Har heller ikke de respekt for Folkeretten?