SKRUDD FERDIG. Ragnar Eliassen tar en siste omdreining til ære for fotografen. Etter 48 år som bilmekaniker er han blitt pensjonist.
SKRUDD FERDIG. Ragnar Eliassen tar en siste omdreining til ære for fotografen. Etter 48 år som bilmekaniker er han blitt pensjonist.TAKKET AV. Ragnar Eliassen sammen med arbeidskollegene på Nordvik Fauske. Til venstre Jorunn og Anton Jensen som han jobbet med i tidligere firma.

Jobbet i 48 år som bilmekaniker

(FAUSKE) Ragnar Eliassen har stått i et fysisk krevende yrke i 48 år. Selv etter et hjerneslag som førte til at han mistet taleevnen, kom han tilbake for fullt.

Publisert Sist oppdatert

Ragnar Eliassen (67) fra Valnesfjord har hatt sin siste arbeidsdag etter å ha vært bilmekaniker siden 1973. Han avsluttet karrieren på Nordvik Fauske, etter å ha fulgt med Per Anton Jensen fra Jensen bilservice.

Deretter videre til Fauske Autosenter, som ett år senere ble Nordvik Fauske.

- Naturlig valg

Dermed var han tilbake i de samme lokalene som der han hadde sin første jobb på Fauske, på Omars Auto i 1989.

- Bilmekaniker var et helt naturlig valg for meg. Jeg likte å skru på biler og forskjellige annet, sier Ragnar Eliassen som startet yrkeslivet som 19-åring på Jakhelln Bil i Bodø. Til og med i militære tjenestegjorde han som bilmekaniker.

- Har du noen gang angret på yrkesvalget?

- Ja, jeg må jo si det ettersom det ikke er det best betalte yrket. Når det gjelder lønnsforhandlinger, virker det som om alle andre i bilverden kommer foran mekanikerne.

Best på Volvo

At han er en dyktig mekaniker som får gode skussmål, er godt kjent. Et bevis for det fikk han i 1988 da han vant en nasjonal konkurranse, som gikk ut på å kjenne Volvo best mulig.

- Det er ikke mange som står 48 år i denne jobben?

- Nei, og det er ikke så rart for det er et tungt yrke som går ut over særlig føtter og hender. Man går på harde betonggulv hele tiden, og man holder hendene mye over hodet.

Men det har gått helt fint for meg. Jeg har ingen problemer verken med føtter eller hender etter 48 år. Jeg vet ikke hvorfor, sier han.

Mistet taleevnen

Men 8. oktober 1990 ble en spesielt dramatisk dag for Ragnar Eliassen. Han kjørte en Volvo opp i luften på løftebukken, og gjorde det han skulle gjøre. Da bilen kom ned, forsto han ingenting. Plutselig kunne han ikke prate.

Så hjalp han en kollega med å ta ut en girkasse fra en annen bil. Så spiste han litt, for han tenkte han følte seg uvel fordi han ikke hadde spist. Han spiste, men det ble ikke bedre. Da skjønte sjefen, Omar Wahlberg, hva det var snakk om, og kjørte han på legevakta.

Ragnar ble fort bedre. Taleevnen kom tilbake. Fire måneder senere var han igjen på jobb i halv stilling, en måned deretter i full stilling.

Rust og salt

- Stor forskjell på yrket i dag og 1973?

- Ja, først og fremst rusten å grunn av veisalting. Før kunne vi lett løsne et bremserør. Nå er alt rustet sammen, og vi må klippe av.

- Så er det jo en del feilsøk på data i dag, men mye er også ganske likt som det var for nærmere 50 år siden.

Båt og sykkel

Han har trivdes i jobben, men han synes det gir en god følelse at det nå er over. Nå blir det flere turer på den nye el-sykkelen. Han skal bruke naturen mer, han skal bruke båten mer, og han er med i to kor som kanskje snart er tilbake fra koronapause.

- Så får vi se til høsten om jeg kanskje finner på noe i garasjen.

- Reparere biler for andre?

- Nei, svarer han kontant.

- Jeg synes jeg har gjort mitt, sier Ragnar Eliassen

Powered by Labrador CMS