- Jeg vil kjempe videre for alle de andre

FAUSKE: Det var Avisa Nordland som først skrev om at Roysdatter-Jenssen fikk avslag om støtte til et hjelpemiddel som vil gi henne bedre helse og livskvalitet.

I kjølvannet av denne artikkelen, så Rune Solheim seg nødt til å ta grep for å hjelpe henne.

Møtte veggen

Marthe Marie Roysdatter-Jenssen ble født med ryggmargsbrokk, og hele livet har hun vært avhengig av rullestolen og andre hjelpemidler for å kunne leve et tilnærmet normalt liv.

Hun er lam fra livet og ned, og har ikke følelse i beina.

- Jeg har på mange måter levd bak ei maske hele livet, og brukt galgenhumor for å skjule alle de vonde tankene jeg har hatt rundt at jeg ikke kan gå og gjøre alle de aktivitetene som alle andre kan.

I 2021 endret noe seg, forteller hun.

- Hele demningen brast, og jeg møtte veggen skikkelig. Jeg klarte ikke å holde tilbake alle de vonde følelsene lenger, og jeg fikk endelig satt ord på hvor jævlig jeg har hatt det, og på skammen jeg har kjent på rundt sykdommen.

Det var ektemannen hennes Tore Jenssen som ble den første som fikk høre hvordan hun egentlig har kjent det inni seg opp gjennom alle disse årene.

- Støtten han har gitt meg har vært helt avgjørende viktig, han er bautaen min.

Ønsker et aktivt liv

I kjølvannet av den dype depresjonen og mentale knekken i 2021 begynte Marthe å kjempe seg tilbake igjen med god hjelp av sine nærmeste.

- Trening er veldig viktig for meg, og det er noe som bidrar til å øke livskvaliteten min.

Hun påpeker at det er like viktig for hodet som det er for kroppen.

- Det er treningen som hjelper meg opp når jeg har mørke dager.

- Brutalt avslag

En ting Marthe alltid har drømt om å gjøre, som for funksjonsfriske er som en selvfølge å regne - er å kunne sykle.

Utfordringen er at det ikke selges sykler tilpasset henne på vanlige sportsbutikker, og den typen hun behøver er også langt dyrere.

Ektemannen til Roysdatter-Jenssen gikk til innkjøp av en ny sykkel sommeren 2023, og samtidig forsøkte hun å søke om aktivitetsmidler til å kjøpe den sykkefronten hun trenger til rullestolen slik at hun kunne være med ut på tur.

- Siden jeg er over 26 år, så må jeg søke om støtte til aktivitetsmidler. Og i fjor fikk jeg raskt avslag med beskjed om at potten for året allerede var tom. Så i januar i år ville jeg passe på å være tidlig ute med å sende en søknad, forteller hun og får brått tårer i øynene.

- Avslaget kom brått og brutalt over natta. Jeg forsøkte å holde igjen gråten, for jeg visste at dersom jeg lot meg selv begynne, så ville jeg ikke klare å stoppe. Jeg klarte å holde meg lenge, men den kvelden raste alt.

- Noe må gjøres

Marthe mener noe må gjøres med ordningen, og det raskt.

- Jeg er langt fra den eneste som får avslag. Og jeg aksepterer faktisk ikke at det skal være slik at så mange med funksjonsnedsettelser ikke skal få hjelp til å leve et mer aktivt liv.

Det var etter at hun mottok dette avslaget at hun kontaktet Avisa Nordland, og ballen begynte å rulle.

- Jeg vil nå ut med budskapet og jeg gir meg ikke. Jeg skal kjempe for at denne ordningen skal bli bedre.

Tok grep

Da artikkelen kom ut i Avisa Nordland, satt Rune Solheim på hytta si i Kobbvatn.

Han husket Marthe fra hun var lita. Han jobbet nemlig i brannvesenet sammen med hennes nå avdøde far, og tilbragte mye tid sammen med familien på den tiden.

- Jeg leste om avslaget og ble veldig irritert. Min første tanke var at dette går jeg faktisk ikke med på, begynner Solheim.

Han bestemte seg derfor for å ta grep, og opprettet en Spleis for å kunne gi Roysdatter-Jenssen den sykkelen hun hadde søkt om midler for å kunne kjøpe.

- Jeg kunne ikke sitte å se på at dette skjer med noen jeg bryr meg om.

Var usikker

Ordningen aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er rammefinansiert. Rammen for 2024 var i utgangspunktet på 59,9 millioner kroner, og før utgangen av januar var potten allerede tom.

Det kom en tilleggsbevilgning på 20 millioner kroner, og som et siste håp hadde Roysdatter-Jenssen levert en ny søknad i håp om at denne ville bli godkjent.

Denne søknaden var fremdeles ikke behandlet når hun oppdaget at Solheim hadde opprettet en Spleis.

- Jeg var veldig i tvil om dette ble rett, jeg hadde jo håp om at jeg kanskje ville få søknaden min godkjent.

Hun ble liggende i senga denne morgenen og tenke over hva hun skulle gjøre. Og mens hun lå der og veide for og i mot, kom det en melding fra Digipost.

- Der lå avslaget på søknaden min, sier Marthe og får tårer i øynene igjen.

Tar til tårene

Det viste seg å være mange som heier på Marthe, og Spleisen skjøt fart.

I skrivende stund er summen oppe i 60 tusen kroner og sykkelen er innen rekkevidde.

Dersom det blir penger igjen etter at sykkelfronten er kjøpt, så vil disse gå til Norsk luftambulanse, opplyser Solheim.

- Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor takknemlig jeg er, begynner Marthe før hun må tørke noen tårer. Hun strever med å finne de rette ordene:

- Helst skulle jeg ha takket alle personlig, for dette betyr så uendelig mye for meg.

En sykkelfront til rullestolen representerer frihet til å være som andre, forklarer hun.

- Tenk deg selv da, for en frihet det egentlig er å kunne sykle ute en varm sommerdag. Du hører fuglene kvitre, kjenner den varme fønvinden. Kanskje er du så heldig at du sykler sammen med en venn. Ikke bare får du trening, men du får også et viktig løft i humøret.

Hun ser på Solheim som sitter tvers overfor henne ved bordet.

- Takk for at du brydde deg nok til å ta grep.

Han svarer at det skulle bare mangle.

Skal kjempe videre

Roysdatter-Jensen er klar på at hun skal kjempe videre for å få til en varig endring i systemet.

- Når potten er tom allerede i januar, så sier det meg at potten er for liten. Dette må regjeringen forstå.

Roysdatter-Jenssen har allerede avtalt et møte med ordfører Marlen Rendall Berg, for å se på mulighetene som finnes for å legge press på regjeringen.

- Jeg tar gjerne mot innspill til spørsmål eller tema jeg burde ta opp på veien videre. Selv om jeg får sykkelfronten nå takket være alle de snille menneskene som har donert til Spleisen, så skal jeg kjempe for de mange andre som er i samme situasjon.