- Jeg ønsker at ungene mine skal ha samme mulighet til å velge å bo i bygda

1. juni lukker Linda Sandåker døra til nærmiljøkontoret for å åpne nye dører. Hun har aldri vært redd for å drømme stort. Men så lander hun også en hel del av drømmene.

I løpet av de to årene hun har vært nærmiljøleder i Misvær og Skjerstad, har Kulturveien blitt en realitet. Vestvatn alpinanlegg har utviklet seg videre og har fått på plass en sjefsstilling. Ute på Graddholmen så minifestivalen «Holmen» dagens lys for første gang i 2017.

Utviklingsfokus

Vi møtes på kontoret midt i Misvær, hvor et duftlys brenner på skrivebordet. Linda har som vanlig ikke overlatt noe til tilfeldighetene. Hun har med to kopper kaffe i pappkrus og småkaker fra bensinstasjonen over veien.

-Det har blitt et større utviklingsfokus i bygda. Både hos sambygdingene og administrasjonen i kommunen. Flere idémøter kan ha skylda for at de har tatt noen steg i riktig retning, tror hun.

- Hva erdu aller mest fornøyd med å ha satt i gang?

- At vi har fått utlyst prosjektstilling for Kulturveien og ansatt en drivende dyktig prosjektleder. Det var det som var målet mitt. Det ligger så mange muligheter i Kulturveien. Den fortjener å ha en egen utviklingsstilling.

Redningsplanken

I fellesmøtet med administrasjonen i 2017, da Linda akkurat hadde begynt i jobben, kom hun gående inn med plankebit under armen.

- Jeg sa jeg var ny og ute på dypt vann, og at det var en redningsplanke. Så snudde jeg den, og der sto det Kulturveien, forteller Linda, som presenterte det som redninga for kommunedelen.

Året etter kom hun inn i samme møte, uten planke. Da hadde prosjektet gått gjennom. I stedet hadde med seg det hun beskriver som ei enorm kake formet som Kulturveien. I februar i år var prosjektlederen Kristine Imingen på plass.

Byråkratiet

Linda mener dette er bildet på hvor lang tid ting tar i det offentlige systemet. Det gjør henne utålmodig.

- Det ligger ikke i min natur å bruke så lang tid på noe. Derfor tror jeg og fartstida mi i offentlig sektor er begrenset. Men så gikk jeg heller aldri inn i dette med tanke på å bli pensjonist her. Intensjonen var å skape energi og muligheter.

- Hvilke personlige egenskaper har du hatt nytte av i denne jobben?

- Evnen til å arbeide selvstendig, se muligheter, ikke gi opp og det å ha følere ute i lokalsamfunnet. Det har også vært viktig for meg å gjøre utradisjonelle ting, gjøre noe annerledes for å synliggjøre at vi har potensial og at vi har energi.

- Gjennombruddskraft

En av de som Linda har jobbet tettest sammen med i kommunedelsutvalget, er SV-politikeren Randolv Gryt. Han beskriver Linda som en iherdig dame med et ustoppelig pågangsmot.

- Jeg har aldri møtt en så kreativ sjel med så mye handlekraft eller gjenombruddskraft. Hun får ting til å skje, og hun forventer at andre er like engasjert, men det er de jo ikke alltid. Vi kommer til å savne henne, men så lenge hun blir boende her i Misvær, vil det nok poppe opp ideer, sier Randolv.

Når Linda skal forklare hvor denne drivkraften og gløden for hjembygda kommer fra, trenger hun ikke tenke så lenge.

- Jeg har et ønske om at ungene mine også skal ha muligheten til å bo her. Selv søkte jeg hjem igjen der jeg selv opplevde en trygg og god oppvekst. Samme mulighet ønsker jeg å bidra til å skape for dem. De skal i hvertfall ha valget.

Bestemors barndomshjem

I et stort hvitt hus i sentrum av Misvær, i sin bestemors barndomshjem, bor Linda og de to barna Jonatan (15) og India (12) med selskap av to hester, to pudler og to papegøyer. De har bestemt at det skal være to av alt. Så er ingen ensomme. At det ble bygd i stedet for by, var et bevisst valg.

- Jeg tenkte at jeg blir en bedre mamma for dem ved å bo her. Det er roligere og tryggere og ikke så mye input. Det ligger naturlig i meg å være stressa. Her blir jeg ikke så stressa.

- Hva villedu utrettet her hvis du hadde ubegrenset med midler?

Det kommer en lang tenkepause.

- Vi kunne startet akevittproduksjon basert på Nord-Norges beste drikkevann og jordsmonn. Og en dementlandsby for å ta imot eldrebølgen, for her er det både landareal og det kunne blitt supersvært her inne. Mest av alt ville jeg pløyd midler inn i Vestvatn alpinanlegg.

Inspirasjonscamp

Der ville hun gjerne startet et leirskoletilbud eller en inspirasjonscamp for barn og unge. Hun ser for seg et eldorado med klatreparker, slalåmbakker gapahuker lavvoer og hytter, og minner om at mye er på plass allerede i Vestvatn.

- Året jeg jobbet der og så på alle småungene som mestret stå på ski, jeg så begeistringen og hvordan de vokste. Etter ti år i skolesystemet trenger mange å kjenne etter hvem de er, hva de vil og å bli utfordret på ulike ting.

Alt for ongan

Hun har alltid stått på for de unge, som engasjert mamma, barnehagesjef og FAU-leder. Hun var pådriver bak et drømmeverksted som endte med at elevene ved Misvær skole fikk besøk av en indianer. Sammen lagde de en totempæl med alle drømmene sine på. Nå fantaserer Linda om å lage en portal med påskriften «alt for ongan». Rett og slett fordi ungene er alt. De er framtida.

- Den dagen vi får på plass en sånn portal, da føler jeg at vi har kommet i mål. Kanskje jeg må lage den inn til min egen hage.

Der drømmer hun også om å lage et lite tivoli med karuseller og popcorn-maskin.

Optimistsko

Det grønnes i den store hagen innenfor det hvite gjerdet. Linda trør gjennom gress og løvetann med sølvsko på beina. Lenger oppe på jordet beiter hestene.

- Er du alltid like optimistisk?

- Nei. Derfor bruker jeg å ta på meg optimistskoene når jeg trenger litt ekstra drahjelp. Jeg ankrer alt av glød og positivisme i skoene. Når jeg trenger det, bytter over til disse skoene, og da er jeg på. De skal minne meg om at jeg skal se etter muligheter og løsninger, at jeg alltid har valg på hvordan jeg skal reagere.

To svarte pudler kommer springende ut i vill fart, de er fra seg av glede der de hopper rundt. Linda mener det ikke går an å være deppa med disse to rundt seg. Eller ungene, for den saks skyld.

Kommunesammenslåing

- Du jobberog brenner for utkantene. Hva syns du da om regjeringens sentralisering?

- Nå har jeg jobbet i en sammenslått kommune de to siste årene og sett hva vi kan skape. En liten kommune har mange lovpålagte oppgaver, jeg vil heller fokusere på utvikling. Jeg tror det kan gagne distriktene mer enn å sitte og holde fast for å holde en kommuneadministrasjon oppe og gå. Men det er samtidig en litt sånn tveegget greie.

På venstre håndledd har Linda tatovert en stor prikk. Et punktum.

- Det er for å minne meg selv om at alt som har vært som er tenkt, gjort og sagt, det kan man ikke gjøre noe med. Hvorfor skal jeg bruke tid på det i nuet? Jeg har satt punktum for det. Pilen på høyre arm forteller at jeg skal se framover.

Raise-systemet

Linda, som er datter av Nikita-gründer Inger Ellen Nicolaisen, jobber med coaching og rådgivning innenfor Raise-systemet, som innbefatter hele Nikita-kjeden og Sayso-kjeden. Det kommer hun til å fortsette med.

- Hvordan serden ut da, framtida di?

- Veldig spennende. Først vil jeg bare lande og ha en god sommer, og så finner jeg ut hva jeg skal gjøre etter hvert. Men det blir ikke en helt ny start. Jeg vet at jeg har noe på tapetet til høsten, med kurs og turer til Oslo og. Ellers er det jo litt sånn at veien blir til mens man går.