- Jeg kommer aldri til å glemme det hjertelige smilet hans. Fauske har blitt et fattigere sted nå

Eller, det holder i massevis å si Kim Stian, det var nok. Såpass stort inntrykk gjorde han på folk, uansett hvem de måtte være. Hadde du først møtt han, og opplevd hele hans vesen, så visste du.

Nesten så lenge jeg kan huske, har jeg minner om Kim Stian. Det unike mennesket han var, er med i mange forskjellige situasjoner i livet.

Jeg har spilt mange konserter med smilet hans på første rad, og han har fått spilt ønskelåter på discotek mer enn noen andre, tror jeg.

Søndag ble det kjent at vi ikke lenger skal få se det karakteristiske smilet hans mer. Kim Stian er ikke blant oss lenger.

Ingen skal få høre latteren hans, og dele det voldsomme engasjementet han hadde for alt fra Manchester United til Kaptein Sabeltann og 80-tallsrock.

Det er en av de aller tristeste nyhetene jeg har fått på lenge. For det første fordi Kim Stian var en ung og sprek mann i 30-årene. Det var jo ingen grunn til at ikke han skulle leve et langt og godt liv på sitt elskede Fauske?

For det andre, det føles så ufattelig urettferdig at noen som aldri i sin villeste fantasi skulle gjøre noe galt mot noen som helst, skulle bli fratatt denne verden på en sånn måte. Jeg kan virkelig ikke forestille meg en mer uskyldsren person enn nettopp Kim Stian.

Han var virkelig en berikelse å få ha i våre liv.

For min egen del kan jeg si at de siste dagene har gått med til en lang refleksjon om hvor mye jeg har lært av han. For det har jeg virkelig. Utrolig mye.

Kim Stian var ikke som alle andre, og det er kanskje lett å falle i fella og tenke at det først og fremst var han som måtte lære av oss. Men tilfellet er faktisk hundre prosent snudd på hodet.

Det tror jeg er en følelse mange sitter igjen med i dag. Gjennom sin blotte tilstedeværelse på alt som skjedde av kultur og uteliv, fikk Kim Stian Fauske til å vise et samhold man knapt har sett maken til.

Vi kan krangle om det meste, men én ting var helt sikkert. Ingen køddet med Kim Stian.

Jeg har sett det flere ganger i praksis. At noen som kanskje kom utenfra, eller ikke visste hvem han var, prøvde seg på en frekkhet på hans bekostning. Når resultatet da var at for eksempel to som nesten gikk i tottene på hverandre like før i andre enden av lokalet, kom strenende sammen for å ha ryggen hans mot teite fordomsfulle folk, det er noe av det vakreste jeg kan tenke på.

Jeg tror at det var noe som Kim Stian var veldig glad for. Han var ikke en type som kunne bli sittende inne å stirre i veggen. Han måtte ut og snakke med alle vennene sine.

Det gjorde han fordi han følte seg aldri noe annet enn trygg og fordi det var helt utenkelig å ikke være med på det som skjedde.

Det kommer til å bli veldig rart å dra ut på konsert eller et annet festlig lag på Fauske, med vissheten av at Kim Stian ikke skal være der mer. Det var en tanke jeg ikke på noen måte var forberedt på at jeg skulle tenke.

På lørdag klokka 16 inviteres det til en minnestund for Kim Stian utenfor rådhuset på Fauske. De som kommer oppfordres til å ha med et lys og ei rødbrus. Noe mer passende enn det er det vanskelig å tenke seg.

La oss hedre Kim Stian med å fortsette med å stå opp mot mobbing og utfrysing av de som ikke passer nøyaktig inn i den samme formen som alle andre er støpt i. Det fortjener han virkelig.

For la det være klinkende klart. Fauske er et fattigere sted uten Kim Stian Jensen.