- Jeg har Norges råeste sommerjobb

FAUSKE: Vesterålingen sykler Norge på langs for matkasseleverandøren Proviant, og onsdag nådde han Fauske.

– Det ble litt hektisk mellom Rognan og Fauske. Saltfjellet var veldig fint, men Rognan – Fauske var tøffere enn jeg trodde, sier han.

Fredag 13. juli startet han fra Lindesnes. Med seg den første biten hadde han ordføreren, som til vanlig er varaordfører, forteller Adrian.

29-åringen fra Melbu hadde det varmt i starten og sier kroppen fikk litt sjokk, men da han kom til Dovre og det var tre-fire grader, så var det slutt med å klage på varmen.

– Det ble utlyst ei stilling i juni på Norges råeste sommerjobb. Den ble jeg gjort oppmerksom på, og i annonsen så jeg punkter som egentlig beskriver meg. Jeg er utadvendt, jeg har syklet Norge på langs før, har deltatt i 71 grader nord, jeg er glad i folk, jeg er glad i sosiale medier, så jeg skrev en søknad.

I den sto det:

– Hei, jeg heter Adrian og jeg er den dere leter etter. Uten tvil. Det er jeg som skal ha denne jobben, flirer han.

Han bød på seg selv. Virkelig bød på seg selv, og det har han gjort langs hele turen.

– Jeg har Tourettes syndrom, men er en god reklameplakat. Jeg roper først og så får folk fingeren. Ja, den fingeren. Jeg legges nok merke til også fordi jeg er veldig åpen, sier han.

Adrian sitt fokus er at man kan gjøre det man vil selv om man har Tourettes.

– Det gjør ingen ting å være utenfor A4-boksen. Det kjennetegner også de jeg sykler for. De er ikke redd for å skille seg ut, men vil inkludere folk, sier han.

– Dette er ikke bare å sykle, det er verdier i det også. Jeg har en oppfordring til folk som leder bedrifter: Ikke vær redd for folk med hull i cv’en. Gir du dem en sjanse, så kan det fort bli din beste ansatte, sier han videre.

– Litt som da Petter Stordalen sa at han var mer opptatt av at folk hadde karakter enn at de hadde karakterer?

– Ja! Og det er så sant!

Adrian regner med å være på Nordkapp rundt 10. august.

– Jeg tar ikke helt korteste vei.

Han kom til Fauske onsdag. Da hadde han startet i Mo i Rana og syklet gjennom Saltdal.

– Jeg har allerede vært på Sommeråpent på NRK fra Bø i Vesterålen. Jeg kom til Mo, besøkte mamma, som bor der, pakket om og sov litt før jeg tok toget til Bodø og fly til Vesterålen. Etter Sommeråpent dro jeg tilbake til Mo for å fortsette turen min, forteller han.
Mat på Svolværgeita

– Noen så meg i Bodø, og lurte på om jeg jukset med å ta fly. Nå skal jeg til Bodø. Det blir Hurtigruta til Svolvær for å få enda en opplevelse. I Svolvær skal jeg lage mat på Svolværgeita – det er i alle fall planen, og så sykler jeg videre. Jeg håper å finne på noe artig på Hurtigruta også, sier han entusiastisk.

Det blir en avstikker fra E6, og Adrian sier han unngår E6 når han kan.

– Hamarøya er et helsike å kjøre. Det er neppe bedre å sykle med 80 kilo opp-pakning. Og så er det mye tunneler nordover fra Fauske, legger han til.

Et poeng med turen er å overleve bare på mat fra Proviant sine matkasser.

– Jeg plukker opp matkasser på ulike stasjoner. Hentet én i Sandnessjøen, skal også finne kasser i Svolvær og på Sortland. Dette handler også om fokus på matglede, sier han.

– Hvordan har trafikken vært mot deg?

– Stort sett er folk snille. Det har ikke noe spylervæske hittil, men noen er jækla utålmodige. Jeg holder til siden og slipper forbi der jeg kan. I motbakker kan det selvsagt ta litt mer tid, jeg kan ikke stoppe og gå av sykkelen hver gang heller, sier han.

Han møter mye folk langs veien, og mange følger han på Instagram.

Adrian har overnattet hjemme hos folk, i hager og han har blitt invitert på middager.

– Da må jeg si nei, siden jeg bare skal spise av matkassen. Men jeg har invitert folk på middag også.

På Fauske ble han møtt av medlemmer i sykkelklubben, og de syklet sammen med han til Bodø.

– Fra Namsos og nordover begynte langt flere å ta kontakt. Noen står langs veien med kaffe, så jeg har blitt lagt merke til. Jo lenger nord man kommer, jo mer åpne og koselige er folk. Det er jo noe vi som nordlendinger kan si og slippe unna med, flirer Adrian.

Han mener det å sykle Lindesnes til Nordkapp er å sykle mot lyset, mot sola og gjestfriheten.

– Jeg gleder meg til å sykle gjennom Vesterålen. Da er jeg på hjemmebane, og håper å lede an en lang rekke av folk på sykkel, sier han.

– Det skal ikke være mulig å ta feil av «Proviantmannen». Jeg høres først, har jo en del tics og roper gjerne når jeg ser folk. Stopp og ta en prat, tut vennlig eller bare rop «Heia!». Jeg har en finger som gjerne blir veldig synlig, men får du fingeren så har du ikke gjort noe galt. Det er bare jeg som er glad for å se deg, smiler Adrian Lund.