ENDELIG PÅ PLASS. Det er en grunn til at Majas hyllest er på baksiden av underarmen. - Da har jeg henne med meg for alltid, uten at jeg trenger å bli minnet på det hver gang jeg ser på armen. For det er mange fine minner, og selvfølgelig en stor sorg også, sier Per-Inge Johnsen Foto: Helge Simonsen
ENDELIG PÅ PLASS. Det er en grunn til at Majas hyllest er på baksiden av underarmen. - Da har jeg henne med meg for alltid, uten at jeg trenger å bli minnet på det hver gang jeg ser på armen. For det er mange fine minner, og selvfølgelig en stor sorg også, sier Per-Inge Johnsen

Datteren kjempet mot kreften i ni år:

- Jeg har alltid Maja med meg

Per-Inge Johnsen var ikke bare på jobb som fotograf på Blåfrost. Han fikk også laget et helt spesielt motiv på armen.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: Det er kanskje hans gode humør som er det som identifiserer Per-Inge Johansen fra Bodø aller mest. Ingen som har truffet han på jobb for Bodø Nu kan unngå å bli smittet av smilet og gleden i en hektisk jobbsituasjon.

Men til tross for smilet, Per-Inge har gått igjennom det aller verste som kan ramme en forelder. For i 2017 døde datteren Maja Thorud Johnsen (12), etter å ha vært kreftsyk siden hun var tre.

SAMMEN. Per-Inge sammen med datteren Maja Foto: Malin Renate Johnsen
SAMMEN. Per-Inge sammen med datteren Maja

Bunnløst

Etter å ha kjempet mot sykdommen i så mange år, er det vanskelig å sette ord på hvordan det var å være i situasjonen da, og også i etterkant av at Maja døde.

- Jeg kan egentlig bare si det som Terje Nilsen. Du må faktisk ha vært der for å kunne forstå. Den frykten man føler på, det er tungt å bære, sier Per-Inge mens malen for hvordan tatoveringen skal se ut blir lagt på.

EN SPESIELL JOBB. Det er kanskje ikke den mest teknisk vanskelige tatoveringen Freddy Myrvold (t.h.) har laget, men betydningen for Per Inge Johnsen blir noe spesielt for han også. Foto: Helge Simonsen
EN SPESIELL JOBB. Det er kanskje ikke den mest teknisk vanskelige tatoveringen Freddy Myrvold (t.h.) har laget, men betydningen for Per Inge Johnsen blir noe spesielt for han også.

Fant fellesskap

Men de som kunne forstå, det var de som var i samme situasjon. Gjennom barnekreftforeningen fant Per-Inge og familien en støtte og et fellesskap som gjorde det lettere å bære på den vanskelige hverdagen.

- Bare det å kunne snakke med folk om medisinske saker, og slippe å forklare det, det var en lettelse. Da vi var i USA for behandling, ble vi introdusert for en støtteforening som het Band of Parents, hvor man virkelig sto sammen. Jeg ble kjent med en annen pappa der, og vi snakkes fremdeles hver eneste måned, forteller Per-Inge.

FRA PENN TIL HUD. Freddy Myrvold jobber fort, og raskt blir malen om til en tatovering på Per-Inge Johnsens arm. Foto: Helge Simonsen
FRA PENN TIL HUD. Freddy Myrvold jobber fort, og raskt blir malen om til en tatovering på Per-Inge Johnsens arm.

Med for alltid

Men tross kontinuerlig behandling i nesten ti år, døde Maja 12 år gammel i 2017. Da var det sånn at sorgen måtte få komme.

- Jeg hadde mest lyst til å legge meg på sofaen og aldri stå opp igjen. Det er selvsagt veldig vanskelig å skulle klare å sette ord på noe sånt, men heldigvis har støtten fra folk som bryr seg vært helt enestående. I tillegg er jeg så heldig å ha to småtroll til på to og fem år som holder meg i gang hver eneste dag, forteller Per-Inge.

Etter et drøyt kvarter i stolen på Slipen, er tatoveringen ferdig.

- Det tok litt tid å bestemme seg og få det gjort. Men nå er Maja alltid med.

Powered by Labrador CMS