- Jeg er opptatt av åpenhet - og humor

SØRFOLD: "Det ska bo folk i husan" heter det i sangen. Det samme mener Senterparti-politikeren Gisle Hansen.

- Dersom folk ikke trives med å bo i utkanten, så bør de la andre få slippe til i stedet. Det er altfor mange hus som står tomme, mener han.

Sammen med Mikal Arntzen og Ann Katrin Sætrevik fra Engan, startet han firmaet Leirfjorden Eiendom i 2013.

- Vi kjøper boliger for å unngå at de blir solgt som fritidsbolig. Så leier vi de ut og selger eventuelt til folk som vil bo her fast, forklarer Hansen.

59-åringen er opptatt av at det skal bo folk i hele kommunen, men da må det også være boliger, arbeidsplasser og infrastruktur der, som mobildekning og internett.

- Jeg var yngst av tre, og den som slapp billigst unna. De to andre banet vei, og jeg fikk lov til for eksempel å kjøre moped tidligere enn det de fikk, minnes han.

Selv har han alltid trivdes best i landlige omgivelser, men synes at storbyer er fine å
feriere i. Han vokste opp på et småbruk i skogkanten ved Ranheim i Trøndelag.

Etter ungdomsskolen gikk veien mot realfagsartium.

Gisle Hansen har en innholdsrik CV. Han gjennomførte befalskurs som førte til at han ble utskrevet løytnant i Forsvaret. I yrkeslivet har han vært blant annet anleggsgartner, sjåfør, drevet med sildeforedling, skjellforedling og jobbet som lærer ved Leirfjorden skole og kursholder for Kigok, Kunnskapssenteret i Gildeskål.

- Jeg hadde tenkt å studere biologi, men fikk litt dårlig veiledning om hvilke fag som krevdes, så jeg manglet nok timer med
fysikk, og kom ikke inn.

Næringsmiddelteknologi har ligget som en rød tråd hele veien. Det startet på Statens Næringsteknologiske Skole. I praksisåret var han innom både slakteri, meieri og ysteri. Da han fikk den nyopprettede stillingen som avdelingsingeniør ved den interkommunale næringsmiddelkontrollen i Narvik i 1983, var det spesielt slakteriet og vannanalyser han syntes det var spennende å jobbe med.

- Etter Forsvaret var jeg arbeidsledig i 10 timer. Det er det eneste jeg har vært
arbeidsledig, forteller han.

Det var også i Narvik han traff Leikny, som han senere ble gift med. Da de flyttet til Sørfold i februar 1989, hadde de ingen fast jobb å gå til, men regnet med at det ordnet seg. Hun er sykepleier og hadde overtatt heimgården noen år tidligere, så planen var uansett å drive småbruket. Foruten høyproduksjon, har de drevet med kjøttfe og sau. I 1991 ble den lille familien til tre, og i dag har de tre voksne barn.

Det siste året har Gisle Hansen hatt tre prosjekter gående for Kigok. Språkkurs for fiskeindustrien, akvakulturkurs for fagprøvekandidater og oppfølging av lærlinger. Dette er noe han trives godt med, og som har ført ham rundt i Salten. Litt arbeid ved nystartede Salmobreed i Sørfjorden har det også blitt.

Som student var det venstresiden i politikken som appellerte til trønderen, men i Sørfold ble han kjent med Jakob Jakobsen i Senterpartiet, og engasjerte seg for dem. Da de gjorde et brakvalg i 1999, var Hansen
leder i partiet, men stod ikke på lista.

- Det ble en turbulent periode. Jakob døde etter to år, og vi klarte aldri helt å samle oss resten av den perioden.

Siden 2003 har han hatt fast plass i kommunestyret, og har hatt plass i flere ulike utvalg. Fra 2007 har han ledet kontrollutvalget. Noe av det han har lært å legge vekt på der, er å ha mest mulig åpne prosesser.

- Jeg er opptatt av åpenhet, selv om det av og til kan være ubehagelig, sier han.

I kommunestyret blir mange saker avgjort enstemmig, og i lunsjpausen kan de prate sammen på tvers av partiene.

- Vi har en greit tone, det har vi klart å beholde. Man må tåle at andre har en annen mening, og at man kan bli nedstemt. Sørfold er ingen vanstyrt kommune, men det har vært en del uro som har kostet, så som hyppige rådmannsskifter og uro ved legekontoret. Jeg tror nok underskuddene i kommunen mye skyldes det.

Selv om det er mye enstemmighet, er det også debatt, og han er slett ikke like fornøyd alltid.

- Jeg misliker at forslag vi kommer med av og til ikke en gang blir ordentlig diskutert. Elvheim er lagt ned uten at det er framlagt noen ordentlig kostnadsberegning og konsekvensanalyse.

Eldreomsorg er en av hjertesakene hans, og han mener at spesielt demensomsorgen ikke kan løses i den enkeltes hjem. Innenfor temaet ligger også arbeidsplassene det gir både i Røsvik og på Nordsia.

- Jeg mener at det er et offentlig ansvar å fordele arbeidsplasser i utkanten også, sier Hansen.

Han savner også flere oppdaterte planer som kan ligge til grunn for politikken, som omsorgsplanen som gikk ut i 2015.

- Det er krevende å lage planer, men det koster ofte dyrt å ikke ha planer.

Nå er han spent på hvordan resultatet av valget blir i september.

- Jeg kan risikere å bli ordfører, sier han tankefullt.