- Jeg ble nysgjerrig på historia og begynte å grave

SALTEN: – Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger fra de jeg har møtt i det samiske miljøet i forhold til at jeg ville skrive denne romanen.

Forfatter Ellen Hofsø gir i disse dager ut sin ellevte bok, en historisk roman som omhandler det pitesamiske miljøet.

- Pitesamenes områder var her i våre distrikter i Fauske, Bodø, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Meløy - og er det ennå. Lenge var de usynlige på grunn av fornorskinga, men nå skjer det en revitalisering - språk og kultur er på vei tilbake. Men historien skjuler mange sår som også dagens generasjoner bærer med seg - en historie som har vært ukjent for de fleste.

Perspektiv

Historien fortelles ut fra perspektivet til pitesamen Mathis. To handlingsløp flettes inn i hverandre i fortellingen om menneskers evne til å leve og overleve.

- Jeg har kjent en slik dragning mot det pitesamiske. Det startet i 2005 da jeg leste i avisen om en hendelse som gjorde inntrykk.

Navnløs

Det var presten i Gildeskål som tok initiativ til å arrangere en "messe for de navnløse". De navnløse var pitesamiske mennesker som i tidligere tider ble utnyttet som arbeidskraft og slaver, mange så grovt at det endte livet deres. De fikk heller ikke gravplass på kirkegården, men ble gravlagt uten navn i den såkalte Lapphola.

Og der startet prosjektet med denne romanen, forteller forfatteren selv.

– Jeg var midt oppi et annet prosjekt, oppfølgeren til min forrige bok, men måtte bare legge det til side for å ta tak i denne saken. Jeg hadde ikke hørt om dette før, de navnløse pitesamene og Lapphola, og nå kunne jeg ikke legge det fra meg.

Samisk

«Messe for de navnløse» er Hofsøs fjerde roman for voksne. Hun har tidligere gitt ut barnebøker og ungdomslitteratur, blant annet en ungdomsroman i 2007 skrevet ut fra det markasamiske miljøet.

- Jeg har fulgt med på den samiske revitaliseringen. Det som overrasket meg mens jeg holdt på med research og reiste rundt i området for å snakke med folk og undersøke fakta, er hvor stor forskjell det er mellom de ulike samiske miljøene.

Prosess

Hofsø forteller at hun opplever at de samiske miljøene i for eksemel nordsamisk og markasamisk område har kommet lengre i sin prosess med å ta tilbake språk og kultur som har helt eller delvis forsvunnet under fornorskningsprosessen de sist hundre årene.

- Det gir boka en helt egen aktualitet. Jeg har hatt tett kontakt med blant annet Stig Morten Krisiansen på Duoddara ráfe, Pitesamisk senter. Han har fått boka og lest den og uttalte: Jeg kjenner meg så igjen!

Med både en historisk- og en nåtidsskildring, begge med utganspunkt i og basert på virkelige situasjonen, var researchen sentral.

Motivasjon

- Motivasjonen min, et slags felles utgangspunkt for det jeg skriver er at jeg er opptatt av å fortelle og å belyse tema. For eksempel, da jeg arbeidet med debutromanen min så hadde jeg jobbet fem år på mentalsykehuset i Lier, med brutalitet og vold, psykisk og fysisk vold og overgrep. Jeg blir veldig opptatt av at rettferdighet og at det skal ikke være sånn.

Skrivingen bearbeiding av det hun hadde opplevd, mye er fiksjon, men basert på virkelige personer. Hun beskriver det som befriende å få det ned på papiret, det som hadde skjedd.

Slik var det også med det pitesamiske.

Aktuelt

- Det gjorde veldig inntrykk med denne lapphola. Jo mer jeg lærte om det tema. Pitesamene ble gravlagt uten seremoni og nesten i hemmelighet. Jeg tenkte: er det mulig å finne ut hva som har foregått? Ting må opp i lyset. Jeg ville være en medhjelper til at ting kommer frem, til at sannheten kommer frem.

Forfatteren sier boken og prosjektet hun har jobbet med i flere år, nå har fått en aktualitet i og med at sannhets- og forsoningskomiteen la frem sitt arbeid tidligere i år.

- Det at fornorskningen i praksis ikke er over gjør det mer brennbart og viktigere, det foregår fortsatt. Ikke i form av tvangskristning og vold, men på andre og også skjulte måter.. Det gjør det enda viktigere. Det er ikke noe vi er ferdig med. Og det gir denne boka en annen dimenson, forteller saltværingen.

Hofsø er fra Salten, men bor nå halve året på østlandet hvor hun har sine to sønner og tre barnebarn.

Legitimitet

- For meg var det viktig at denne romanen utgis på et samisk forlag. Jeg har også fått mye kunnskap via kontakter der. For eksempel har Harald Gaski vært gull verdt for meg i denne prosessen. Han er professor i litteratur og har mye kunnskap og en god person å ha dialog med, forteller Hofsø.

Forfatteren mener bare det at ordet pitesamisk blir uttalt høyt og hyppig hjelper i forhold ttil å holde det pitesamiske i folk sin bevissthet.

- Jeg tror og håper boka kan bli en viktig stemme for og i det pitesamiske mijøet også. Jo mer av historia og jo flere fortellinger som kommer fram, jo større "oppvåkning", avslutter Hofsø.