Jaktlykke og søt musikk i nord for Adam og Nicolai

PASVIK, SØR-VARANGER:

-Det er tanken. Men det kan være jeg tar ett år til her først, som stipendiat. Det betyr litt jobb og litt skole og litt penger i pungen. Og ikke minst enda litt mer tid her, hvor jeg trives mildt sagt svært godt.

Det sier 22-åringen som tok sats og reiste langt mot nord. Det skjedde etter at han kjente at tiden var moden for en helomvending.

Snuoperasjon

Adam bodde på Tørresvik og jobbet som banemontør i Spordrift da han begynte å kjenne et slags sug etter en sporendring i livet.

- Jeg likte jobben og miljøet men følte jeg ble stående stille. Jeg tenkte rett og slett å gjøre noe annet før jeg blir gammel.

- Eh... du er 22 år, ja?

- Ha ha, ja. Men du vet, jeg er en gammel sjel i et ungt legeme.

Traff blink

Folkehøyskole ble valget Adam endte opp med. Etter en tids sondering søkte han, og fikk plass, ved Pasvik folkehøgskole på Svanvik i Sør-Varanger kommune.

- Det var den ene av to skoler med jaktlinje i Finmark, og da ble det som det ble, og det valget er jeg usedvanlig godt fornøyd med. Jeg traff blink, kan du si.

Mer sosial enn ventet

Adam var åpen for å oppleve hva som enn måtte komme, uten at han hadde de helt store forventningene.

- Jeg tenkte bare jeg var ivrig etter å bli kjent med nye folk, og kanskje også litt med meg selv. Det har jeg blitt. Virkelig.

- Hva har du funnet ut om deg selv?

- Mest overraskende er kanskje det at jeg er mye mer sosial enn det jeg selv trodde. Jeg går godt med ulike mennesketyper, og er rett og slett ganske omgjengelig. Den så jeg ikke komme, ler jegeren som har fått leve ut lidenskapen gjennom skoleåret som er historie i mai.

Takler kulda

I Pasvikdalen kan kvikksølvet krype lang ned. Tretti blå er på ingen måte uvanlig.

- 30 minsgrader er slett ikke så ille. Jeg trodde jeg kom til å fryse så vel baller som tær av meg, men det har jeg altså ikke gjort. Det er jo rett og slett bare å kle seg, og så går det så greit som bare det.

Folkehøyskole-eleven har blitt bekvem med de andre elevene. Veldig bekvem.

- De første dagene var det som det ofte er med en stor gjeng som er ukjente for hverandre. Det gikk veldig fort over, så det tok ikke lang tid før jeg tasset rundt i pysjbukse og lester, humrer unge Rotnes.

Plutselig kjæreste

Folkehøyskoler har ofte rykte på seg for å være de reneste kjærestepar-fabrikker. Det var single Adam godt kjent med før han sjekket inn på skolen.

- Det var én ting som var sikkert, og det var at jeg skulle forbli singel. Her skulle det ikke bli noen damehistorie, nei. Men... det ble det.

Det gikk nemlig ikke mer enn to uker før single Adam ble halvparten av en nyutsprungen amorøs duo.

- Det bare skjedde. Og det kjennes fint, må jeg innrømme. Vi har det veldig bra i lag, og har tenkt å fortsette med det. Og det er det jeg har tenkt til å si om den saken.

- Hæ? Sikker? Kom igjen à...

- Nei.

Opplevelser i kø

Om det nå blir rett til Politihøyskolen eller enda ett år med jaktlidenskapen på Pasvik folkehøgskole er ennå uvisst for eks-banemontøren. Det som er sikkert er at tida går veldig fort fram til skoleslutt for i år.

- Det har vært et helt utrolig flott år, med fine opplevelser i kø. Dette er noe jeg uten tvil varmt anbefaler andre. Og så er jeg nok ikke alene om å grue meg til siste skoledag. Det kommer til å bli tårer. Det er litt fint å tenke på det også, konkluderer Adam.

Fra Rognan til Pasvik

Nicolai Gjersvik Johansen (18) fra Rognan har også bare godord å avlevere etter et skoleår med jakt i fokus nær grensa til Russland.

- Jeg var skolelei etter et par år med elektrofag, og da passet dette veldig bra. Her har jeg funnet meg veldig godt til rette, og er vel mest overrasket over de tette båndene vi har fått til hverandre. Og så er det jo en stor bonus virkelig å få drive med det jeg elsker mest av alt, nemlig jakt, sier 18-åringen, som også har kommet i skade for å pådra seg en kjæreste.

- Ei fin jente fra Gol i Hallingdal. Vi oppdaget vel plutselig at vi var sammen, og det er bare fint, sier Nicolai.

Lappen neste

Akkurat som Adam har Nicolai så smått begynt å tenke med gru på den dagen det er tid for avskjed med vennene for livet.

- Det blir trist, så det vil jeg tenke minst mulig på nå. Etter skolen skal jeg ta lappen og så finne meg en jobb, og så får jeg finne ut av hva jeg vil gjøre framover. Det er ennå veldig åpent, bortsett fra at jeg vet at en framtid innen elektro ikke er meg, slår Gjersvik Johansen fast.