Jakter på historier i Misvær

SKJERSTAD/ MISVÆR: Før de gamle historiene går i glemmeboka, er Skjerstad historielag ute og prøver å fange inn flest mulig av dem.

En av de som er ute og samler inn opplysninger som kan ha betydning for ettertida, er Robert Vinje. Nesten som en Asbjørnsen og Moe, men med mer moderne hjelpemidler.

På Smibakken

Denne formiddagen har han tatt turen innom Reidar Pedersen (89) på Smibakken gård i Vestvatn. Det er stille i stua, som er prydet med bilder på veggene og planter i vinduene. Utenfor, på plena som en gang var jorde, står en pensjonert traktor.

Båndopptakeren blir plassert på salongbordet, og Reidar begynner å fortelle. Om det meningsfulle, men strevsomme livet på gården. I kroken sitter kona Jorunn og legger inn en kommentar her og der.

Mye arbeid

- Det var litt fattigslig og mye arbeid, og jeg var med i slåtta fra jeg var ti år gammel, forteller Reidar.

Han husker også at de under krigsårene satt og malte korn om nettene, siden det ikke var lov. - Vi skulle jo ikke ha noe selv, legger han til.

Den vakre naturen og det at han var nærmeste nabo til alpinbakken, har også preget barndommen til Reidar.

Rant på ski

- Vi brukte skibakken, ja, men det var før den ble slalåmbakke, forteller 86-åringen.

Særlig er det informasjon fra nabogården, der det bodde en mann ved navn Ole Johan Hansen som er interessant i denne sammenhengen, fordi det ikke er mange igjen som kan fortelle hans historie. Han jobbet i gruvene i Sulis.

- Vi hører på historiene, og samler de inn. Dette får vi ikke tak i på annen måte, sier Robert Vinje, som forklarer at de særlig er ute etter historier fra de aller eldste.

- Går sakte

Det er ei gruppe på syv personer som er ute og gjør denne jobben. Det er Randolv Gryt som er primus motor for prosjektet i Misvær og Skjerstad.

- Det har gått veldig sakte, fordi stoffmengden er så enorm, sier Vinje.

Folk som bor i området, blir bedt om å fylle ut et skjema med informasjon om sitt bosted. En ting ønsker Robert Vinje særlig å understreke.

- De vi ikke når med å dra på besøk, får tak i skjema på servicetorget i Misvær, eller de kan gjøre det via internett, via adressen wiki.skjerstad.info.

Sammenslåinga

Robert slår av båndopptakeren når Jorunn serverer kaffe, vafler og nyrørt syltetøy. Nå går praten løsere i stua.

Det var i forbindelse med sammenslåinga med Bodø kommune i 2005 at Skjerstad bygdeboknemnd og Skjerstad kommunedelsutvalg tok opp spørsmålet om å få utarbeidet gårds- og slektshistorie for Skjerstad.

Begrunnelsen for å få denne jobben gjort, er at alle kommunedelene i Bodø har fått utarbeidet slekts- og gårdshistorier.

Dugnadsjobb

Det ble naturlig at Skjerstad som bydel også fikk hjelp til dette. Da Skjerstad kraftlag ble avviklet og Bodø kommune fikk gevinsten, skulle dette gå til et gårds- og historieverk.

Ifølge Robert Vinje blir innsamlinga gjort på dugnad. Han syns det er et verdifullt tidsfordriv. Reidar må si seg enig.

- Det er et flott prosjekt. Jeg er interessert i gammel historie, og har snappet opp mye etter bestefar.

Ferdig neste år

Forfatteren Terje Guldbrandsson sammenfatter historiene i et bokverk, som har et manus på 2.000 sider, fordelt på tre bind. Han sitter og jobber ved Riksarkivet i Oslo, der han har full tilgang på nødvendig informasjon.

Historielaget regner med at bøkene skal være klar til utgivelse neste år. De av fortellingene som ikke blir brukt i bokverket, er ikke overflødige. De kan bli å finne i «Årbok for Skjerstad».