Jakten på julegavene

Det er ni dager igjen til jul, og jeg har mer eller mindre kontroll på julegavene. Det som skal sendes er sendt, og det som ikke allerede er laget eller anskaffet, er det lagt en plan for.

Det er søren ikke lett alltid å finne ut hva man skal gi, ei heller hva man ønsker seg selv. De fleste har jo det meste.

Artigst er det når man finner noe, eller finner på noe som man tror mottakeren vil sette spesiell pris på, men som den ikke har hatt i tankene selv.

Av og til kommer jeg over noe som jeg tenker at «det der, det er perfekt til han eller henne».

Det kan jo også gjelde for bursdagsgaver, og det kan skje når som helst på året. Hvem sier at julegavene må kjøpes i november eller desember?

Jeg vet om mange som begynner tidlig.

Vi skrev som regel ønskeliste da vi var barn, og jeg husker spesielt et år da jeg ønsket meg en liten kosedyr-ponni som jeg hadde sett i kjelleren på Smart.

Den var hvit med gul man og hale, og en liten humlefigur på rompa. Hver gang jeg var innom butikken, måtte jeg se etter den.

Jeg var veldig spent på om jeg kom til å få den, og tanken på at den ikke lå i en av pakkene under treet var ganske uutholdelig.

Sett i ettertid, må jeg innrømme at jeg virket veldig materialistisk. Burde kanskje nevne at jeg var 11-12 år, så en skulle jo tro at behovet for kosedyr hadde dabbet litt av da.

Det hører med til historien at jeg faktisk fikk den lille humle-ponnien i julegave, så det var stor glede da pakkene ble åpnet.

I voksen alder har jeg naturlig nok et litt annet forhold til jul. Det er ikke gavene som står i fokus, men samværet med venner og familie, og den gode maten som serveres både sent og tidlig.

Jeg gir og får færre gaver enn før, og på det området er det ungene som står i sentrum.

Noen synes kanskje det er mye styr med julegavene. Mitt inntrykk er at planlegginga er halve jobben.
Jeg går sjelden i butikker og leter på måfå etter noe å gi. Vanligvis har jeg en huskelapp med meg, og så er det bare å gå fra punkt til punkt på lista.

En jeg kjenner påstod at han bare skulle kjøpe to gaver i år. Jeg bemerket at det kunne gi et litt dårlig inntrykk. Som om det ikke var så nøye med de andre han kom til å få gave fra.

Etter hvert skinte det gjennom at det var selve planleggingen og anskaffelsen av gavene som han ville unngå. Det er nok mange som blir svett av å gå i kjøpesentre og andre butikker i førjulstida.

Jeg kjenner litt på det selv, at det kan bli for mye av det gode når det er mye folk ute og handler, men man må bare la være å stresse, så går det som regel greit.
Gavene pakker jeg gjerne inn selv, og koser meg med det.

Noe av julebaksten er også i boks - bokstavelig talt. Det skal ikke mangle på verken rundstykker, knekkebrød, småkaker eller godteri!

En julefilm har jeg også sett, og det blir garantert flere.

Om ei uke har jeg tatt julefri, og jeg ser fram til å koble litt ut, treffe slekt og gjøre hyggelige ting som man kanskje ikke får tid til i en travel hverdag.
Litt julestemning har jeg kjent på allerede. Det er bare å kjøpe en julestjerne eller to det, og med snø utenfor vinduet der adventsstjerna henger, så er mye på plass.