Ja, sånn er livet i Arktis

Det er første juni på kalenderen, men utenfor vinduet kunne det like gjerne vært en dag tidlig i mars. Nysnøen ligger stabilt i terrenget, og flere av de lokale fjellovergangene har vært stengt natten over.

Når man står for å fylle bensin og overhører en samtale på andre siden av pumpa fra en hutrende sjåfør som forteller at vedkommende satt på et svaberg i Oslofjorden i 22 grader dagen før, så kan man jo lure på hvorfor man egentlig velger å bli værende.

Om man tar turen innom sosiale medier, så er det mye som tyder på at befolkningstappingen fra Nord-Norge er mer enn i full gang, og flyttelassene allerede står i kø for å komme seg over det for anledningen stengte Saltfjellet.

Mange har fått nok, og det får holde med både snø og regntunge sommerdager som knapt bikker tosifret på det gode gamle kvikksølvet.

Men folkens, dette skjer langt oftere enn man tror.

Minnet har en tydelig tendens om å kvitte seg med dokumentasjonen på at det har lavet ned på samme måte flere ganger før. Det holder med ett år faktisk, da var det gode ti centimeter nysnø på terrassen, bare én liten uke før dette herlige juniværet ankom i år.

Med det kommer også de årvisse observasjonene om at ”er det dette som liksom skal være global oppvarming, høhøhø”.

Nei. Det er det ikke. Dette er vær, og ikke klima. I tillegg er det vær i et subarktisk klima, hvor det nesten er selvbeskrivende at det ikke er 30 varmegrader i det sekundet man går inn i det som visstnok er definert som en sommermåned.

Selv om det snør i juni, har kloden beviselig blitt varmere, også i Norge. Men jeg skjønner at frustrasjonen er stor når man må vurdere å legge om dekk på bilen nok en gang for å være på den sikre siden.

I 1995 snødde det som bare det i første halvdel av august på Fauske, så det er slett ikke noe nytt heller.

Uansett om det kommer en og annen snøeling på sommeren, så er det jo paradis på jord vi bor i. Bare det å kunne ha en sommer og en vinter på skikkelig vis, er verdt å bosette seg i Indre Salten for.

Det er jo kontrastene som gjør det hele så spennende og variert. Om jeg hadde bodd i Spania i 24 grader hele tiden, så hadde det mistet sjarmen veldig raskt.

Jeg tror ikke det går an å sette skikkelig pris på en varm og deilig sommerdag på stranda her nord, uten å ha opplevd vind og snø som går mer bortover og oppover enn nedover, og mørketida som gir løfter om at det kommer lys tilbake igjen snart.

Det lyse døgnet midt på sommeren kan dere få billig for min del, det er jo knapt mulig å sove når lyse dagen er hele tiden.

Nei, vi må nok bare innse at det kommer til å fortsette å være stusselig vær innimellom. Men så er det jo verdt å spørre om det er det vi skal la definere oss som mennesker.

Jeg tror i hvert fall ikke det blir sånn for min del.

Jeg vet at dette er stedet å være, mitt eget lille hjørne av den subarktiske klimasonen.

Varmen kommer tidsnok den.