Inspiserte et unikt stykke krigshistorie

SØRFOLD: Takket være veien som ble lagt gjennom dalen mot svenskegrensa i forbindelse med kraftutbyggingen på 80-tallet, så er det ingen sak å komme seg fram til minnene av en helt annen anleggsvirksomhet i dag.

For i området som kalles Basis, der er noen av de mest fremtredende restene av Hitlers Polarbane-prosjekt.

Fangeleir og jernbane

Banen skulle etter planen ende opp i Kirkenes, og ville vært en av andre verdenskrigs absolutt viktigste forsyningslinjer.

Derfor ble det satt inn store ressurser, med både utstyr og mannskap. Et mannskap som først og fremst besto av sovjetiske krigsfanger som jobbet fra morgen til kveld under svært vanskelige forhold.

Både fangene og den tyske hæren er borte for lengst, men det som står igjen, er alt de bygde.

Viktig arbeid

Denne uka var en utsending fra Nordland Fylkeskommune på befaring ved leiren i Basis i Gjerdalen, og særlig for å se på en kulvert som ble bygget i forbindelse med etableringen av Polarbanen.

Den ligger like ved stedet der fangeleiren i Basis lå, og kulverten er et meget godt eksempel på tysk ingeniørkunst som ble bygget av fangene fra Sovjet.

Samarbeid med Russland

Grunnen til befaringen var å sjekke tilstanden på kulverten, og om det er mulig å bevare den. Det er fordi den har vekket oppsikt i et unikt samarbeidsprosjekt mellom Norge og Russland.

Prosjektet omhandler sovjetiske soldaters fangenskap og arbeid med bygging av jernbanen i Nordland under andre verdenskrig.

Likhatsjev-instituttet i Moskva og Riksantikvaren skal, sammen med relevante samarbeidspartnere, bidra til å hedre krigsfangenes minne ved å dokumentere og innhente kunnskap om temaet gjennom arkivsøk og arkeologiske undersøkelser. De skal også diskutere bevaringen av minnesmerker, samt synliggjøre og formidle fysiske spor etter fangeleirene og krigsfangenes historie.

Sitt ettermæle

Når det kommer til krigshistorien i Norge, er det ingen tvil om at sovjetiske fanger og deres utførte slavearbeid er en viktig del av den.

Derfor er det noe som russerne i dag vil være med å ta vare på.

- De er ikke like interessert i fangeleirene slik som vi her i Norge ofte er, men langt mer i det de utførte og bygde. Derfor er denne kulverten noe som har vekket stor begeistring på russisk side, sier arkeolog Robert Hansen i fylkeskommunen til Saltenposten.

Ekspert med

Til Gjerdalen kom derfor delegasjonen får å se på tilstanden til kulverten. Med i den var Viggo Ballo, som er en ekspert på historisk mur.

Han syntes det var veldig interessant å se hvordan jobben var utført, og ikke minst om det er mulig å stoppe naturkreftene fra å ta helt over.

I fjor høst var det mange av de med en lokal tilknytning til Kobbvatn og Gjerdalen som sto for en stor dugnadsinnsats for å få krigsminnet fram i dagen. Det var blitt så mye skog mellom den og veien at det var bare så vidt det gikk an å se den.

Men etter at store mengder med skog og kratt ble fjernet, så ligger kulverten klart framme i lyset igjen.

- Mulig å redde

Kulverten er en del av jernbanetraseen som allerede var bygget opp Gjerdalen. Like ved er tunnelinnslaget som skulle gått igjennom fjellet og kommet ut ved Sildhopvatn. Der kom de faktisk 400 meter inn i fjellet før krigen var over.

Derfor er kulverten laget av sprengstein som kommer fra tunneljobbingen.

- Man ser jo at den har kollapset på enkelte steder, men den bærende konstruksjonen er fremdeles intakt. Det må nok gjøre noe med det etter hvert, men det er ikke en umiddelbar fare for at den skal kollapse, slik jeg ser det. Nå må jeg få utarbeidet rapporten min før jeg kan si noe om kostnader for å sette den i stand, men det er fullt mulig, forteller Ballo på stedet.