- Insekter utryddes fordi død ved fjernes

SALTDAL: Det ønsker han og kollega, førstelektor Siw Elin Eidissen ved Nord universitet, å gjøre noe med. Nå lanserer de en ny måte å undervise på som skal gi økt kunnskap og en større innsikt om arter, økologi og forvaltning av skog.

- Økologi er læren om hvordan ulike arter påvirker hverandre i et naturmiljø. For svært mange arter er død ved helt sentralt, sier Lorås.

- Lite har skjedd

Av studien til Lorås og Eidissen går det fram at miljøødeleggelsene tiltar i styrke og omfang, og at lite har skjedd i å endre holdninger og handlinger i retning av en mer
bærekraftig utvikling.

- Dette til tross for at spørsmålet har vært på dagsordenen i mer enn førti år, sier Lorås.

Han ser for seg at elevene som erfarer nærkontakt med insekter og død ved vil få en bedre forståelse av den døde vedens betydning for artenes leveområde og overlevelse.

- Målet med undervisningsmetoden er nettopp å øke kunnskap og forståelse i skoleverket for økologiske sammenhenger mellom skogens insekter og deres avhengighet av død ved, forteller forskeren. Død ved skapes naturlig gjennom nedbryting, skogbranner eller ved at de blåser overende, forklarer Lorås.

Forsøk i Saltdal

Artikkelforfatterne gjennomførte i 2018 og 2019 et forsøk med død ved i nærheten av Nordland nasjonalparksenter i Saltdal. Der plasserte de ut ti furustokker etter at furutrærne var hogd. De satte også opp ei felle for å fange insekter, som ble jevnlig tømt.

- Målet var å finne ut hvilke insekter som aktivt oppsøkte stokkene. Insektene finner næring og ly i stokkene. Til sammen ble mellom 150 og 200 arter dokumentert i dette eksperimentet, sier Lorås.

Ulike biller

- Har du noen eksempler på noen av disse artene?

- Ja, blant annet de vanlige billene bartreløper, blåmann og maurbille, sier Lorås.

Forskeren forklarer at nylig dødt trevirke tiltrekker seg også vanlige insekter som barkbiller (Scolytinae) stor margborer Tomicus piniperda, stor granbarkbille Ips typographus – og andre biller. Disse vil også ha stor visuell verdi å observere, mener Lorås.

- Det viktigste er ikke at sjeldne insekter angriper utvalgte stokker eller annen død ved som greiner, røtter eller stubber, men at elever og studenter kan observere at mange arter er avhengige av død ved for å leve og danne nye generasjoner, går det fram av studien.

Flere arter er nå truet

- Trelevende insekter, som for eksempel trebukker og smellere, ble for 120 år siden samlet i området rundt Storjord i Saltdal. I dag er disse regnet for direkte truet, og noen er også utryddet regionalt. Det ble ikke dokumentert at noen av de sjeldne artene vendte tilbake til området etter at furustokkene ble satt ut i Saltdal, opplyser Lorås.

Det betyr ikke at de ikke finnes i området, mener han.

- Selv om ingen av de sjeldne artene gikk i felle, er det ikke noe bevis for at de ikke finnes i området. Økologien i det omtalte området er svært forandret siden de ble dokumentert for om lag 120 år siden. Den gamle skogen rundt Storjord er fullstendig borte på grunn av hogst, beplantninger, små mengder død ved og i tillegg er en rekke fremmede treslag plantet.

Bør få ligge

Lorås mener det må gjøres endringer i måten skogen blir forvaltet.

- Mye av den døde veden blir i dag fraktet bort og utnyttet blant annet til biodrivstoff. Som vi har sett truer dette artsmangfoldet av blant annet insekter og sopp i skogen, sier Lorås.

- Denne formen for opprydding i skogen tapper også skogen for næringsstoffer, ved at biomasse blir fraktet bort.

- Vi har da også sett at arter som er avhengige av den døde veden er blitt kraftig redusert, sier Lorås.

Lorås håper at denne kunnskapen om skogbunnen, og deres modell for å dokumentere den døde vedens betydning, kan bli en ny modell for hvordan skolen kan formidle dette til elevene, sier han.