Ingen skam å snu

Det er kanskje ikke så rart at noen tror det, i og med at det gjerne har vært kjørt reklamekampanjer for fjellvettreglene i forbindelse med påska. De fleste husker vel Severin Suveren i Åsleik Engmarks skikkelse som skulle hjelpe oss med å huske reglene.

Fjellvettreglene ble dessuten laget på bakgrunn av flere ulykker påsken 1950, og flere er relatert til vinter.

Etter min mening er fjellvettreglene aktuelle hele året. Egentlig kunne de ha hett turvettreglene, for man bør jo tenke fornuftig uansett om man går tur i fjellet eller ved sjøen.

Friluftsliv er sunt og trendy, og turgåing er også populært blant turister. Stadig flere er på tur i fjellet, og stadig flere går krevende og utfordrende turer. Da er det kanskje ikke så rart at antall redningsaksjoner i fjellet øker.

Været kan også snu plutselig, som for eksempel i Lofoten der man kan bli overrasket av havtåke.

På ti år har antall søk- og redningsoppdrag økt med 65 prosent for Norsk luftambulanse.

Redningsmann Christen Tellefsen synes det er flott at folk er aktive, men at de bør finne de turene som passer deres fysiske nivå.

Ved Besseggen i Oppland har de ifølge Nettavisen ansatt en slags vaktmester, som skal gå turen en dag i uka for å prate med folk, hjelpe dem og gi råd. Kanskje det kan forhindre noen redningsaksjoner.

Der har det foreløpig vært få skader, men flere undervurderer turen og tror de er i bedre form enn de er. Noen har dessuten for lite klær og mat med seg.

Nettavisen skriver at generalsekretær Bjørn G. Apeland i Røde Kors mener myndighetene og reiselivsnæringen nå må ta et større ansvar for sikkerheten til turistene. Han ber om at allerede varslede tiltak som fjellvakter starter opp, og etterlyser også investeringer i stier og veier, nødbuer og skilting.

- Mer forpliktende tiltak må på plass for å sikre at alle som trenger hjelp, får det. I verste fall kan liv gå tapt, sier han til Nettavisen.

Turistene lokkes til Norge for å oppleve den flotte naturen. Det burde kanskje følge med en liten bruksanvisning med fjellvettreglene i, eller en aldri så liten advarsel på hjemmesider eller annen informasjon om turistmålet.

Når det er sagt, så er det klart at det ikke nødvendigvis er nok. Vil folk på tur, så drar de. Ved Trolltunga står det faktisk et informativt skilt med gode råd. Men ikke alle bryr seg om det som står der, tydeligvis, for Røde Kors Hjelpekorps har hittil i år hatt tre ganger så mange redningsaksjoner i området der sammenliknet med på samme tid i fjor sommer.

I 2016 kom en ny versjon av fjellvettreglene. Flere er de samme som før, mens noen er tatt bort. Tidligere var det en fjellvettregel som lød slik: «Gå ikke alene», men den er visst gått ut på dato.

Å gå alene på vante stier er greit, men skal man gå en mer krevende tur, og gjerne et sted man aldri har vært før, mener jeg at det er en fordel å være flere sammen. Både dersom ulykken er ute, men også for å være flere som kan vurdere veivalg og annet. Det er i tillegg trivelig å være flere.

Jeg har ikke nødvendigvis fulgt fjellvettreglene. Jeg har dessuten gått alene på nye steder. Det skal jeg ikke gjøre igjen. Å nesten gå seg bort i tåka i et ukjent område er lærepenge nok. Takket være en app på mobilen visste jeg hvor jeg var.

Men man kan ikke stole på mobilen i alle sammenhenger heller, og er man et sted uten dekning, så får man heller ikke ringt etter hjelp.

Det hele koker ned til at turgåere må ta ansvar for seg selv, selv om enkelte ikke kjenner sin egen begrensning. Skulle man likevel innse at man har gapt over for mye, eller møte på uventete hindringer, så er det greit å ha fjellvettregel nummer 8 i bakhodet.