Ingen kommer til å få kvantumsrabatt

Da vi onsdag publiserte en sak om hvordan kommunestyrerepresentanter i Fauske ser på at varaordfører Ronny Borge sender dem meldinger privat med misnøye om politiske valg og meninger, kom det igjen: "Nu får det vær nok snart."

Frps Kassandra Petsa mente det hadde vært nok saker om Borge. Da jeg svarte at jeg ikke hadde skrevet om temaet i saken før, svarer hun "at temaet er å skrive negativt om Borge, det er gjort før."

Men jeg har aldri skrevet om hvordan Borge kontakter politikere i andre partier med kommentarer og misnøye til helt legitim politisk virksomhet. Fire ulike politikere fra tre forskjellige partier reagerer på kontakten, flere av dem er blant kommunens mest erfarne politikere.

Likevel prøver både Petsa og Borge å omdefinere hva saken handler om, og Borge bruker det som begrunnelse for å ikke kommentere kritikken fra sine kolleger i kommunestyret. Hersketeknikker kan ingen nekte dem å bruke, men konstruktivt er det ikke.

At Borge gjennom sine mange roller er en mye omtalt person er ikke til å kommune unna. Illustrerende for det er onsdagens avis hvor han får skryt for sitt engasjement for nedsatt fartsgrense i Sulitjelma, og kritiseres for sin kontakt med andre politikere.

La en ting være helt klart: Vi kommer aldri til å gi kvantumsrabatt til Borge, Skår eller andre som frivillig har påtatt seg mange sentrale verv. Er det ting vi finner interessant å omtale knyttet til de ulike rollene, vil vi gjøre det, uavhengig av antall artikler i forveien. I Minassaken blir det mye om Borge, og det skjer fordi det har vært stilt spørsmål ved ting han har sagt og gjort både som lensmann og varaordfører.

Vi kommer heller ikke til å la være å omtale kritikkverdige forhold fordi noen nylig ble omtalt for andre kritikkverdige forhold. Det vil i tilfelle bety at de som sikrer seg flest posisjoner skal stilles minst til ansvar. Slik kan vi åpenbart ikke ha det. Dette handler ikke om personene, men om vervene.

Jeg må si at jeg har latt meg forundre over posisjonens motvilje til å gi fullgode svar, eller svar i det hele tatt i flere saker de siste månedene. At posisjonen for eksempel ikke kan komme med en begrunnelse for hvorfor Gry-Janne Rugås måtte kastes som styreleder i Indre Salten Energi, innbyr til spekulasjoner. Jeg hadde trodd at det skulle være åpenbart også for dem. Vrakingen skjedde mot valgkomiteen innstilling og var langt fra enstemmig.

I Minassaken ba Anne Godding om svar på en rekke spørsmål i kommunestyret, blant annet om saksbehandlingen i Helse og omsorgsutvalget. Der måtte det tre møter til før et vedtak kunne fattes, fordi elementære saksbehandlingsregler ikke ble fulgt. At man da ikke evner å ta selvkritikk for noe så åpenbart kritikkverdig, så har du en oppskrift på hvordan redusere egen troverdighet.

Når man da tvert imot stiller spørsmålstegn med Goddings habilitet, fordi hun har tatt ombudsrollen sin på alvor på vegne av Temur, da er man ute og sykler et sted utenfor det sunne demokratiets stier. Hva er det neste, at man stiller spørsmål ved Nils-Christian Steinbakks habilitet i skolesaker, fordi han over år har engasjert seg i saken? Åpenbart ikke. At det attpåtil kommer fra Siv-Anita Johnsen Brekke, som i kommunestyret før det stilte spørsmål om egen habilitet fordi datteren deltok i politiaksjonen, framstår som et underlig forsøk på å undergrave Godding. Det har motsatt effekt.

Et angrep som jeg vanskelig kan se passer inn i Audun Jonassens drøm om at politikerne på Fauske skal snakke mer sammen. Jonassen gikk hardt ut mot Saltenposten og SV i saken om de uønskede meldingene fra Borge, og han mener politikerne burde tatt det som en tillitserklæring. Han påpeker at opposisjonen stadig etterlyser bedre dialog med posisjonen, men hvordan han mener disse meldingene skulle bidra til noe sånt er vanskelig å forstå.

Heller ikke Jonassen akter å diskutere sakens innhold, men fyrer løs med sin moralisering istedenfor å argumentere for hvorfor det eventuelt er greit å stadig sende privat kritikk. Med denne holdningen og mangel på respekt for andres meninger, kan vi nok alle drømme lenge om at Fauskes politikere finner sammen i konstruktiv debatt og omforente løsninger.