Ingebjørg (52) spiller sju roller i sin siste sesong

Ikke mindre enn sju roller skal hun ha fra slutten av august i år og fram til slutten av juni 2019. Da går hun av med pensjon, 52 år gammel.

- Det føles veldig rart, men jeg kommer jo ikke til å slutte å synge. For det første kan det jo være at jeg får en rolle i operaen i ny og ne, jeg vil drive med kor, og jeg kommer til å undervise sangelever. Det siste har jeg for så vidt gjort hele karrieren, om enn ikke i stor skala sier operasangeren.

Hennes allersiste rolle ser ut til å bli Andre dame i Tryllefløyten av Mozart. En rolle som har fulgt Ingebjørg hele karrieren. Første gang var under Musikkfestuka i Bodø på 90-tallet

De andre seks er Guvernanten i Spar Dame av Tsjaikovskij, de tre rollene Frugola, Zita og ei nonne i Puccinis Trittico, Annina i Rosenkavaleren av Richard Strauss og Merete Beyer i Anne Pedersdotter av Edvard Fliflet Bræin.

- Jeg synes rollen i Anne Pedersdotter er spesielt spennende. Den er den mest spilte norske opera. Den er basert på ei sann historie om ei prestefrue som blir brent på bål. Jeg skal jeg spille Anne Pedersdotters onde svigermor.

- Da jeg var student, så jeg en av Norges største mezzosopraner, Vessa Hanssen, gjøre den rollen. Det grep meg veldig. Tenk om jeg kunne gjøre en sånn rolle, tenkte jeg den gang, men da følte jeg meg langt unna å kunne beherske den.
Avskjedsrollen, Andre dame i Tryllefløyten, har hun spilt mange ganger. Det er en av rollene hun har gjort aller mest. Blant annet har hun spilt den i Bodø, og sist gjorde hun den sammen med Atle Antonsen.

Ingebjørg Kosmo har ikke anelse hvor mange roller hun har hatt de 24 årene på Operaen. Selv kaller hun seg et ensemblemenneske. Hun liker å jobbe i lag med folk, trenger ikke hele tiden å stå fremst.

- Jeg synes det er greit å ha en medium rolle. Den kan også være utfordrende både vokalt og musikalsk. Det må ikke nødvendigvis være en hovedrolle for å få utfordringer, også mindre roller kan være både fargerike, spennende og interessante. Samtidig har man ikke det presset som en hovedrolle innebærer.

- Din favorittrolle?

- Jeg synes tittelrollen Carmen var veldig artig. Der er det mye action. En rolle der jeg må danse og jobbe med kroppen, være leken og samtidig dramatisk. Samtidig er den såpass heftig og krevende, både fysisk og psykisk, at jeg er glad jeg ikke gjør den mer.

I dette tilfellet synes hun det er godt å kunne lene seg tilbake og se at de unge overtar.

- Ble denne jobben slik du trodde da du begynte?

- Det ble den. Jeg trodde den kom til å være tøffere sosialt sett. Jeg trodde at operasangere var mye mer framme med sine spisse albuer, sørget for sin rolle, og knapt brydde seg om kollegene.

-Men da jeg kom til Operaen, direkte fra Operahøyskolen, viste det seg at der hadde de det samme gode humøret som på skolen. Jeg ble veldig innlemmet og følte meg velkommen. Jeg ble fort trygg på mine kolleger.

Ingebjørg Kosmo sier at det er en drømmejobb for en sanger å få sjansen til å synge på Operaen.

- Det er nesten ingen i verden lenger som har fast jobb som sanger med mindre de synger i et operakor. Jeg har fått en helt unik mulighet.
Hun er også glad for å ha fått reise mye jobben. Både i Norge, men også til land som Sør-Afrika, Serbia, USA, Spania og Russland. Noen av landene tror hun ellers hun aldri ville ha besøkt. Å samarbeide med folk fra andre land synes hun har vært givende og spennende.

Men det hun husker aller best fra operakarrieren er de to gangene dramatikken på scenen langt oversteg det som var planlagt.

- En gang tok jeg fyr. Den andre gangen trodde jeg at jeg hadde drept noen. Jeg satte meg på bordet, bøyde hodet litt bakover og ristet håret. Plutselig sto hele parykken, full av spray og stylingprodukter, i full fyr. Alt annet på scenen, alt unntatt parykken, var brannsikret.

Heldigvis gikk det bra til slutt, men ikke uten strabaser.

- Det var nifst, men Don José, spilt av Harald Bjarkøy, kastet seg over meg og fikk slukket flammene. Det var over på et blunk, og musikken stoppet faktisk ikke. Jeg fortsatte, ny parykk fikk jeg i pausen før tredje akt.

Den andre gangen var i Beograd.

- Jeg skulle gjøre den samme rollen, Carmen. Jeg skulle slenge fra meg et sverd. Jeg slengte det for hardt. Det fór ut av slira og rett ned i orkestergraven full av musikere.

Det landet rett foran en trompetist som ikke spilte akkurat da. Hele orkesteret ropte høyt og reiste seg opp i sjokk. Etter det kom det nett over orkestergrava, også på Operaen i Beograd.

Ingebjørg Kosmo og daværende operasjef Bjørn Simensen giftet seg i 2001. Han er blitt 70 år, og har hatt flere hjerneslag. I det siste fikk han redusert taleevnen.

Det er tøft for en mann som har vært operasjef, sjefredaktør i Dagbladet, i sin tid en av Norges yngste kultursjefer og han har vært styreleder for musikkfestuka.
Men det hindrerhan ikke i å være aktiv. Nå holder han på å ferdigstille boka «Operasjefen», en biografi om hans karriere.

I år var det første året på svært lenge at Ingebjørg Kosmo ikke opptrådte på Fauske. Det synes hun var litt rart, selv om hun var i Stormen rett før jul og sang Abedissen i Sound of Music.

Forholdet til Fauske er likevel fortsatt nært. Søster med familie bor der, og hun har flere tanter og onkler hun pleier å besøke.

2017 var også året hun mistet sin kjære onkel Jørgen, den profilerte og respekterte politikeren Jørgen Kosmo.

- Det var trist. Han var en slags høvding i familien, klok, støttende og familiekjær, en person man fikk veldig tillit til. Han passet liksom på meg litt opp gjennom tiden i Oslo, sier Ingebjørg Kosmo.