Debatt:

IL Malm og Sulitjelma fjellandsby

Som innbygger i Sulis, nybakt bestefar og en med stor tro på framtiden i Sulis, har jeg i det siste spekulert på en del ting når det kommer til samarbeidet mellom IL Malm og Sulitjelma Fjellandsby

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Å legge ned mye innsats i Daja i stedet for nede i Sulis, kan potensielt sett føre til at forskjellene øker, når det ikke er slik at alle kan komme seg dit for å benytte seg av det.

Som innbygger i Sulis, nybakt bestefar og en med stor tro på framtiden i Sulis, har jeg i det siste spekulert på en del ting når det kommer til samarbeidet mellom IL Malm og Sulitjelma Fjellandsby.

IL Malm har fått spillemidler for å utvikle sykkel- og skiløype, og bygge garasje til tråkkemaskin, har IL Malm egen tråkkemaskin til 2,5 millioner kroner til løype, og 871.000 kroner til garasje. Alt dette oppe i Sulitjelma Fjellandsby.

Det er vel og bra, og all satsing i Sulis i utgangspunktet veldig positivt, men det jeg lurer på er hvem dette gagner mest. Er det lokalbefolkningen som bor nede i Sulis, eller er det et prosjekt som er flott for de som har leilighet i eller besøker fjellandsbyen utenfra?

IL Malm er Sulitjelmas idrettslag, og jeg lurer på hvorfor det ikke gjøres mer i nærhet til lokalsamfunnet i tillegg når det først satses så stort som dette? Det gjør meg litt frustrert, fordi jeg ønsker at anlegg som legger til rette for aktivitet, særlig for barn og unge, skal være så tilgjengelige som mulig for alle.

Det er mye positivt som skjer på utviklingsfronten i Sulis for tiden, fødselstallene er gode fordi mange yngre har valgt å etablere seg her, og det er ny industri og flere arbeidsplasser på vei. Det vil si at det er stadig flere barn og unge som har behov for områder og anlegg som er tilrettelagt for variert aktivitet, året rundt.

Det er ikke alle som har anledning til å bli kjørt til fjells for å benytte seg av fasiliteter der. Å legge ned mye innsats i Daja i stedet for nede i Sulis, kan potensielt sett føre til at forskjellene øker, når det ikke er slik at alle kan komme seg dit for å benytte seg av det.

Jeg tror det kunne blitt mye mer aktivitet dersom barn og unge på en enklere måte hadde tilgang, for eksempel dersom området i den tidligere lysløypen/hoppbakken i Bursi hadde blitt opprustet til et helårsaktivitetsanlegg.

Her kunne det vært kjøpt inn skikkelig løypemaskin, vært lagd akebakker, varmebu og bu for utstyr som kunne vært lagret, og også vært tilgjengelig for utlån. I Bursi kunne det vært en ypperlig sykkelløype om sommeren, og skiløype om vinteren. Her trengs det også lys, sånn at det er mulig å bruke området i så store deler av året som mulig.

Et slikt anlegg i Bursi kunne også vært universelt utformet, sånn at det også er tilgjengelig for de som ikke nødvendigvis er funksjonsfriske. Tilgangen til området er enkel, og med slik tilrettelegging kunne det vært med på å fostre mye mer fysisk aktivitet. Det ville også vært enklere for barnehage og skole å komme seg dit, kontra å måtte organisere skyss for å dra til Daja. Fjellveien er heller ikke den enkleste eller tryggeste, i tillegg til at det er godt og vel ei mil kjøring hver vei for å komme seg dit fra Sulis.

I tillegg kunne midler gått til å ferdigstille fotballbanen på Sandnes, et anlegg som brukes av mange, slik at belysning hadde kommet på plass uten at det hadde vært nødvendig med Spleis for å få det til.

Med skikkelige anlegg både på Sandnes og i Bursi hadde det vært tilrettelagt i begge ytterpunktene i Sulis, og i Bursi bor også størsteparten av befolkningen. Dette er områder som mange barn og unge kan komme seg til helt uavhengig av om foreldrene har tid og mulighet til å skysse dem eller ikke, dermed en større likhet for alle, og en mulighet for å lære seg til å være i aktivitet uten å være avhengig av foreldrene.

Andre ting slike midler kunne vært brukt til, og som jeg håper det kan tas tak i framover, er å ruste opp Skihytta og området rundt den. Kanskje ei smørebu, nye toaletter og skikkelige løypekart kunne gjort det enda mer attraktivt for mange å legge utfart dit?

Kobberløpet er eid av IL Malm, og her er det potensiale for mer samarbeid gjennom året. Hvorfor er det ikke mer samarbeid med Kobberløpet, med for eksempel utbedring av eksisterende løypenettet på fjellet, der det er tre mil med skiløyper i fantastisk natur?

Traseen kunne vært utbedret sånn at det gikk an å sette løyper tidlig i sesongen i stedet for å vente til det har snødd masse, for eksempel ved å gå til innkjøp av beitepusser som kan holde nede skog og kratt, legge duk og bark og dermed sørge for bedre løyper året rundt. Dette kan igjen være med på å utvikle Kobberløpet enda mer, som også er et av de største arrangementene i Sulis og bidra til mer bruk av området året rundt.

Kanskje kunne også Kobberløpet og IL Malm samarbeidet slik at det på sikt ble utviklet talenter på ulike områder? Leie inn folk som kan ha skitrening, bruke utdannede aktivitetstrenere innenfor ulike idretter?

I forlengelsen av dette har jeg noen tanker om oppstart av Malmbakken AS, som IL Malm har opprettet sammen med Sulitjelma Fjellandsby, og som de samarbeider med Fauske vgs. anleggsavd om! Styresammensetning! Hva gir dette IL Malm, annet enn forpliktelser i en tid framover? Gir det økte inntekter og fordeler for Sulitjelma Fjellandsby? Må medlemmer i Malm betale for å bruke anlegget? og forventes det noe når det kommer til dugnad? Hvorfor utvikler ikke fjellandsbyen dette alene? Er dette rett måte å disponere spillemidler på? Til det beste for hvem?

Eirik Godtfredsen

Powered by Labrador CMS