- Ikke alle er like heldige

For det første så er jeg så utrolig heldig at jeg har en mamma å gratulere med dagen. Hun er en sånn mamma som alle burde hatt.

Ikke bor hun så langt unna heller, så veien er relativt kort for å få en mamma-klem om jeg trenger det.

Det er ingen tvil om at hun er min bauta i livet når det stormer som verst, og hun er en av dem jeg har det mest gøy sammen med når livet smiler.

Vi har mange felles interesser og alltid noe å snakke om. Samme humor deler vi også, innimellom til pappas store fortvilelse.

Hun er en bestevenn og ei mamma i en og samme forpakning.

Uansett hva det er jeg har på hjertet, så er hun en av de første jeg vil fortelle det til. Det går sjelden en dag uten at vi snakkes på telefonen. Og hun har alltid gode råd og komme med når det er behov for det.

Av og til har hun også råd jeg helst ikke vil høre, men som jeg så absolutt burde følge.

I mine øyne er hun verdens beste mamma.

Jeg er smertelig klar over at ikke alle er så heldig som jeg er på akkurat dette punktet.

Det er ikke alle som har en mamma i livet sitt. Noen har hatt det, men så har de mistet dem.

Andre har ikke hatt en mamma i det hele tatt, i det minste ikke slik som jeg har hatt hele mitt liv. Min mamma mistet sin da hun var bare tre år gammel.

Det tenker jeg ofte på.

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten mamma, selv om jeg nå er godt voksen og vel så det.

Hun er helt uerstattelig for meg, og jeg setter pris på all tiden jeg får med denne fantastiske dama som jeg ser sånn opp til.

Blir jeg bare halvparten så fin, klok og dyktig som mamma når jeg blir på hennes alder, ja da skal jeg si meg godt fornøyd.

Mine tanker denne dagen går ut til alle dere som savner sin mamma, som ikke kan ringe henne, gratulere henne eller gi en varm klem.

Tankene mine går også ut til alle som er ufrivillig barnløse, og for de, så kan denne dagen kjennes ekstra sår. Det er en påminnelse om at det de ønsker mest av alt på jord, det har de ikke.

Hele 1 av 10 opplever periodevis eller vedvarende ufrivillig barnløshet. Jeg er en av dem, og med det perspektivet så er morsdagen både en dag for glede siden jeg har mamma i livet mitt, men også en kilde for sorg fordi jeg ikke har noen som kaller meg mamma.

Kanskje vil det en gang i framtiden bli min tur, men det skal jo godt gjøre seg å rekke det innen søndag.

Heldigvis så er jeg selvutnevnt «mamma» til ei særdeles fluffy blondine på fire bein.

Noe morsdagskort blir det nok ikke, men kjærlighet og kos blir det mer enn nok av. Også denne dagen.

Og heldigvis, så kan jeg klemme mamma på morsdagen og fortelle henne hvor glad jeg er i henne.

Jeg er veldig heldig, tross alt.

Gratulerer så masse med morsdagen til min mamma, og til alle dere tøffe, vakre, snille og omsorgsfulle mødrene der ute.

Dere er helt uerstattelige.