I toppen av det norske cyber-forsvaret

Per Gøran Wilhelmsen (54) fra Finneid er fagmannen som har klatret betydelig i systemet. Etter videregående gikk han teknisk fagskole med befalsskole på Kjevik ved Kristiansand.

Siden det har han jobbet med samband i det norske forsvaret. I praksis har han vært mye på fjelltopper og andre strategiske steder der Forsvarets antenner og annet sambandsutstyr står plassert.

Nå er han fagrådgiveren til sjefen og toppunktet i spesialistkorpset i cyber-forsvaret. Han er den som gir sjefen råd på det faglige, det rent tekniske. Han er spesialist på samband og kommunikasjons-struktur.

Sjefssersjant er tittelen, sersjantmajor er graden. Han er en del av kommando-teamet. Ved en større hendelse er han en av de første som får inndratt sine permisjoner om han tilfeldigvis ikke skulle være på jobb når det skjer.

Cyber-forsvarets ivaretar samband og IKT-forbindelse for Forsvarets virksomhet og operasjoner, og de skal forhindre angrep mot datamaskiner og nettverk.

Det vil si, din egen datamaskin har du selv ansvaret for. Per Gøran Wilhelmsen kommer mer inn i bildet på det som truer statssikkerheten og Forsvarets evne til å gjennomføre militære operasjoner.

- Har dere kontroll?

- Ja, jeg mener at vi har god kontroll over det vi er satt til å ha kontroll på, men vi er underdimensjonert i forhold til å beskytte oss mot et «worst case-scenario». Vi har ikke tilstrekkelig utholdenhet til å håndtere volumet som vil treffe oss i et krigsscenario.

- Du vet mye om datasikkerhet. Skal folk være glad for at de ikke vet like mye som deg?

- Jeg har kjennskap til en del trusler. Men folk flest kjenner også til det som har vært omtalt i media. Helse Sørøst og Hydro ble angrepet. Det skapte store problemer og kostet mye, men jeg er usikker på om folk tok det så veldig inn over seg.

- Er vi mye mer sårbare enn vi tror?

- Mitt svar på det er ja. Det meste vi har i hjemmet har en tilknytning til et nett. Da er man sårbar.

- Så nesten alt vi holder på med kan når som helst bli slått ut?

-Jeg håper ikke alt skjer på en gang, men kritiske funksjoner kan bli tatt ned, til tross for at vi har ganske bra beskyttelse. Men det er svært viktig at folk tar ansvar selv, med solide passord, og at de holder sine enheter oppdatert med siste versjon av software.

- Kan Norge bli lammet?

- Jeg liker ikke dommedagsprofetier, men i teorien kan det skje. Hvis Telenor går ned, er nasjonen ganske lammet, sier sjefssersjant Wilhelmsen.

Han viser til at både NORSIS (Norsk senter for informasjonssikring) og politiet gir anbefalinger om dette til privatpersoner.

Fauskeværingen som bor i Bodø er ukependler mellom hjemmet og cyber-forsvaret som holder til på Jørstadmoen leir ved Lillehammer. Han reiser ned mandag morgen og hjem torsdag eller fredag.
- Forsvaret har en god pendlerordning, og de betaler en stor del av reisene. Og så har jeg ikke lenger små barn, så det går bra, sier 54-åringen som tidligere har jobbet både på Reitan, på Kolsås og Bodø hovedflystasjon.

- Da du var liten, hva skulle bli når du ble stor?

- Fotballspiller i Leeds. Og jeg var helt sikker på at jeg skulle bli god nok. I arbeidsuka på ungdomsskolen var jeg på Hurtigruta. Etter det skulle jeg bli styrmann på Hurtigruta.

- Hvorfor er dette en spennende jobb?

- Jeg stortrives i jobben. Det er veldig spennende, det er mange utfordringer. Her er mye ny teknologi og nye muligheter om blir skapt av den teknologien. Gjennom jobben har jeg fulgt moderniseringa i Forsvaret. Det har vært en rivende utvikling, sier sjefssersjanten.

Per Gøran Wilhelmsen mener skolen er altfor lite fokusert på datakunnskaper og data-
trusselen. Han mener bevisstheten hos folk flest er altfor dårlig.

Derfor trenger vi Cyberforsvaret

- Vi må ruste framtidas generasjoner for å håndtere disse nye truslene. For min generasjon er det for sent, men vi må gi de unge utdanning, kunnskap og forståelse for dette, avslutter sersjantmajoren.

Da vi besøkte Per Gøran Wilhelmsen på Jørstad moen ved Lillehammer, bisto presseoffiser Knut Grandhagen. Her er hans oppsummering av hva Cyberforsvaret er, og hvorfor det trengs:

Etablert i september 2012 som følge av fremveksten av digitale trusler mot Forsvaret og Forsvarets operasjoner.

Ante da konturene av digitale angrep som militært våpen. Frem til da stort sett kriminalitet. Angrepsforsøket på det iranske atomanrikningsprogrammet i 2009/2010.

Da Hydro ble truffet av et kryptovirus i mars 2019 kostet det 600 millioner og det ble alvorlige forstyrrelser i en verdensomspennende virksomhet. Dette til tross for at Hydro håndterte det meget bra.

I 2016 ble Cyber-domenet, i likhet med land, sjø og luft, av NATO anerkjent som en fjerde arena for krigføring. I 2019 ble verdensrommet utpekt som den femte.

Et cyberangrep vil også true evnen til å forsvare land, luft og sjø fordi alt opereres digitalt.

Hittil har slike angrep vært utført av kriminelle. Et verre scenario er om en nasjonalstat bestemmer seg for å bruke denne type teknologi som våpen. Ingen har gjort det til nå med noen større kraft.

Cyberangrep er den trusselformen som nordmenn, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er mest bekymret for. Langt foran terror, kriminalitet og pandemi som trussel mot sentrale samfunnsfunksjoner.

Det er ikke informasjonen i datanettverkene i seg selv som er det interessant for en potensiell fiende. Det er å lamme evnen til å styre og reagere, til å lede militære styrker og presis navigasjon. Altså de effektene Forsvaret får av modernisering og digitalisering.

Mange tror kanskje at Cyberforsvaret forsvarer hele Norges dataaktivitet. Cyberforsvaret forsvarer Forsvarets virksomhet. Det er den enkelte sektor, for eksempel bedrift og kommune som har ansvar for sin virksomhet.

Etjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Norsk Sikkerhetsmyndighet har i sine ugraderte trusselvurderinger de siste årene vært enige om at cyberangrep er den sterkest voksende trusselen mot Norge.

Cyberforsvaret i Norge har 1150 ansatte. Av de er 450 på Jørstadmoen ved Lillehammer, 300 på Kolsås og 100 på Reitan.

Forsvaret har en stor landsomspennende kommunikasjons-infrastruktur. Et stort antall antenner og andre enheter med avansert utstyr må ettersees og vedlikeholdes jevnlig.

Forsvarssjefens anbefaling i fagmilitært råd i 2019 var å bruke mer penger på Cyberforsvaret årene framover.