I dag er det 35 år siden Fauske ble forvandlet til en krigssone

FAUSKE: Det var kontorlokalene til Fauskebygg i Storgata 89 som ble sprengt i lufta av 50 kilo dynamitt. Daværende eier Trygve Mosti og en ansatt, Arnold Os, omkom i ulykken.

Jeg var på jobb på Nordlandsposten, som hadde kontorlokaler rett over Fauske Hotell, da det smalt like før klokken 14.00 1. november 1983.

Huset vi holdt til i ristet kraftig og vi lurte på om det var jordskjelv. Da jeg tittet ut døra, så jeg røyk og støvskyen rett over Norol-stasjonen. Det lå knuste biler i veibanen. Kontor og lagerlokalene til Fauskebygg hadde gått opp i lufta.

Blåst ut

Hele 1. etasjen hvor det var verksted og lager hadde blåst ut, trykket fra de 50 kilo med dynamitt hadde fjernet hele underetasjen.

Den hang bare fast på baksiden hvor det var betongvegg. Andre etasje var seget helt ned mot gata og bare et mellomtak var å se, mens tredje etasje lå bare noen meter over bakken.

Utenfor lå en bil som var delt i to, ved siden lå en annen bil som var fullstendig deformert. På motsatt side av gata var Norol bensinstasjon. Nærmest vridd rundt en lyktestolpe lå en bil, jeg merket meg at nummerskiltlysene på denne bilen sto fortsatt på.

Store mannskaper

Eksplosjonen gjorde at ambulanser, brannbiler og politibiler både fra Fauske, Saltdal og Sørfold ble kalt ut. I tillegg sto brannmannskaper i Bodø i beredskap.

Et Sea-king redningshelikopter og to militære helikoptre ble sendt fra Bodø med redningsmannskaper og leger. Kommunalt ansatte i Fauske kommune som jobbet i gata like ved og som også var brannmenn, var av de første som kom til stedet. I tillegg var det flere privatpersoner.

Hentet ut

I tredje etasjen var det hybler, etter en tid tittet ei jente frem i et vindu i tredje etasjen. Hun forsvant innover i bygget igjen, men to mann løp opp og hentet henne.

Den ene var Tom Åge Sørensen, som da bodde på hybel i lokalene. To andre som var med på bergingen var Terje Skogvoll og Bjørn Arne Melvik. De var med og brakte de skadde ut.

Spekulasjoner

Etter hvert ble det spekulert i hva som hadde skjedd og første dag ble antydet at det var gassflasker som hadde eksplodert. I ettertid kunne sprengstoffinspeksjonen fortelle at det var snakk om 50 kilo dynamitt som hadde gått i lufta. Men den avklaringen kom først en uke etter ulykken.

Jeg hadde besøk av min da åtte år gamle sønn på kontoret. Før jeg fikk samlet fotoutstyr, filmer og annet utstyr jeg hadde behov for løp han ut mot ulykkesstedet.

Da jeg kom frem mot de sprengte lokalene til Fauskebygg, sto min sønn bare få meter fra hushjørnet. Jeg måtte få han tilbake til kontoret før jeg kunne gjøre noe mer.

Beirut

Etter hvert som jeg fotograferte og gikk rundt i området minte dette mer og mer om hva jeg så på Dagsrevyen fra Beirut på den tiden. Der var det krig og elendighet som det ble vist mye fra på tv. Slik så det også ut i Fauskegata som var fylt av biler som var sprengt i stykker.

Det var noe spesielt for meg å arbeide med denne saken. Mens jeg selv gikk og fotograferte så jeg at en av de som jeg spiste lunsj med nesten hver dag ble båret ut av huset skadet.

Etter hvert ble det også klart at det var to døde i ulykken.

Fylte opp

Ut over ettermiddagen dukket hele rikspressen opp og det var 15-16 journalister og fotografer som arbeidet med denne saken. Vi hadde ti kolleger som sto side om side på Nordlandspostens kontorlokaler rett over hotellet, under 100 meter fra ulykkesstedet.

Etter hvert som journalistene og fotografene hadde levert sine saker møttes de alle på hotellet over en øl. Det var vår form for debrifing som vi hadde på den tiden når vi som journalister og fotografer opplevde å jobbe på tøffe og vanskelige ulykker.